Fredag, tilbake til dyrenes hus.
*
Vi fikk ekstra hjelp. Det var vi veldig glade for. Alikevel klarte jeg å bruke lang tid.
*
Tok halve stillerommet, gangen, loftet og isolatet.
Fikk litt problemer da jeg skulle videre fra det ene rommet på loftet og til isolatet.
Da lurte Gulli seg ut. Han har vært for seg selv en stund. Fordi han ikke helt klarte å gå på do.
Pus ble stresset av dem andre.
Og det kan jeg godt forstå.
*
Nå går det heldigvis bedre, han vil gjerne være med andre og denne dagen var han veldig på å snakke. Synes synd på ham.
Men luringen stakk ut da han så anledningen og da var det ikke bare bare å få ham inn igjen. Det ble et par ganger opp og ned trappen.
Jeg forsøkte å få ham opp med sånn leke på pinne. Ta ham opp, men da glefset han. Sette på kattelyder på youtube. Ingenting fungerte.
Til slutt, manet jeg meg opp. Gjorde meg stor (inni hodet mitt ihvertfall) og sa bestemt “fysj, fysj, fysj” og knipset med fingrene.
Det fikk fart på ham og han gikk opp trappene og inn på rommet sitt.
Hahahaha. Var litt morsomt. Man skal altså våge å ta litt plass og heve stemmen litt for å få respekt av enn katt.
Litt som ellers altså.
*
Da jeg var ferdig på isolatet. Tok jeg ut søppelet.
En av kollegaene mine spurte om jeg ville sitte på. Og det sa jeg ja til.
*
Dermed slapp jeg å vente på bussen. Som går hver evighet.
*
Det ble handling på senteret og middag på Ikea.
*
Tok så bussen hjem og hadde en ellers rolig kveld.
B
