Torsdag, var jeg hos Dyrebeskyttelsen.
*
Jeg fikk oppleve en kort dag, da vi fikk ekstra hjelp. Jeg fikk tid til å se til de søte små, annet enn å bare stelle for dem.
Det ble klipp på frøken Bodin, som hadde fått seg noen heftige floker. Ca. Tre stk. Hun ble glad og fornøyd, kan godt forstå at dem kan ha lugget litt.
Jeg ser for meg at noen med en liten jente må få adoptere henne. En som kan stelle og børste henne. En som kan dulle og pynte henne med sløyfer.
For Bodin er en liten dukke. Med lysebrun lang pels.
Da tenker jeg hun hadde fått det som plommen i egget. Hun er så kosen, men som jeg har nevnt før, på hennes premisser. Når hun har fått nok, da går hun og vil være for seg selv.
Jeg håper hun får seg et hjem snart, selv om jeg vet jeg kommer til å savne henne veldig.
Men slik er det av og til, man kan ikke ta alle til seg. Da må man gjøre det nest beste, som er å finne en plass hvor hun kan bli sett og tatt vare på. For alltid.
Ellers var det å se til resten av flokken, å sørge for at dem fikk det dem skulle ha.
En av pusene på isolatet kom seg ut. Så da var det å hente ham inn igjen. Den luringen skulle så absolutt ut hele tiden, når han var på stillerommet og da den endelig fikk komme ut, bar det rett på karantene pga. ringorm.
Så da forsetter prosjektet hans på isolatet. Nemlig å komme seg ut derfra, også.
B