Med 5 kg på slep.

 

 

 

Jeg skulle ta meg en tur tenkte jeg.

*

Det er et stykke unna, men jeg får se hvor langt jeg kommer.

Tanken var å gå ditt jeg klarte, men så fikk jeg ideen om å gå helt til ett kryss hvor en spar butikk møter en kiwi butikk.

Da kunne jeg handle inn noe godt til kvelds og få med meg kattesand på slengen.

*

Så jeg gjorde det.

*

Det jeg handlet inn ble heller til frokosten neste dag, og jeg kjøpte sand, men tenkte ikke på vekten.

*

Jeg kan gå ditt jeg klarer, med fem kilo ekstra, ble derfor tanken videre.

*

Jeg passerte et busstopp, så ett til, så ett tredje.

Jeg skulle klare å være flinkere enn dem som ventet på bussen.

*

Da jeg kom til det fjerde busstoppet, trengte jeg en pause.

Jeg byttet posen fra ene skulder til den andre.

*

Jeg kan ta buss til det siste stoppet, tenkte jeg.

Men jeg forsatte, helt hjem.

*

Å si at det var godt å komme frem, var en understatement.

*

Jeg klarte det, så lagde jeg meg middag.

Og sa meg fornøyd med dagens innsats.

 

B

 

 

Angrer ikke.

 

 

Onsdag var det løpe-dag for min del.

*

Det var sinnsykt mye vind, så tidvis kjentes det tungere enn vanlig og tidvis fikk jeg meg et ekstra push og kunne gå/løpe med vinden.

*

Det er alltid like spennende å se hvem som dukker opp på banen.

Det varierer i alder og hvor lenge dem er der.

*

I går var det en dame med to barn. Barna syklet og det jeg antar var moren løp/gikk ca tre runder.

*

Så dukket det opp en mann, som gikk frem og tilbake ett kort stykke kanskje 1 og en 1/2 gang.

Jeg ble værende å tenke på hva han egentlig gjorde, for det var veldig kort tid han var der og det var liksom verken løping eller gåing.

På et tidspunkt satt han, så vet ikke om det var tøying eller bare at han gav opp.

*

De to siste løpe rundene mine utførte jeg på en mindre bane, som er mer opplyst. Og vinden var i ferd med å roe seg litt, men det begynte å små regne.

*

Jeg valgte å fullføre økten min, så var det gjort.

*

Vet ikke om jeg har nevnt hvordan mine løpe-dager er. Men det går stort sett i å løpe en runde og gå en runde i raskt tempo, totalt blir det 18 runder.

Altså jeg løper i ni av dem og går i ni.

*

I begynnelsen var det mindre antall runder, og jeg trengte å sette meg ned i ett par minutter mellom hver femte runde ca.

Nå trenger jeg ikke de sitte pausene, men regner gå – rundene mine som litt sånn aktiv pause.

*

Også var jeg ute på banen kun en gang i uken.

Nå er jeg ute to ganger.

*

Trodde aldri jeg skulle bli en som drev med trening. Men jeg kjenner det gjør godt å bli skikkelig sliten.

Jeg får klarnet tankene litt.

Og selv om jeg i utgangspunktet ikke vil eller orker å gå ut.

Så angrer jeg ikke når jeg er ferdig.

 

B

 

 

 

VFM.

 

 

Jeg har sett et par innlegg i dag, rundt om på blogg.no som handler om denne dagen.

*

Tiende oktober, verdensdagen for mental helse.

Men hvor mange kan med hånden på hjertet si at dem sliter?

At livet er et ork.

At man ikke får til å leve.

*

At tanker i hodet får dem til å tvile på seg selv?

At følelser er så tunge at om man har valget om å stå opp og sove dagen gjennom så velger man det førstnevnte.

At man ikke klarer å spise med god samvittighet.

At for å kunne sortere ut det som foregår i topplokket velger man gjerne å skade seg selv for å kjenne ren smerte.

*

Hvem kan med blikket retter rett frem si at dem  hakker på selg selv når dem ikke oppnår det dem vil eller det dem antar kreves av dem?

Hvem kan si at dem må følge visse regler for å klare den minste ting i hverdagen.

*

Hvem kan si at dem ikke klarer å hvile, pga. konstant uro?

Hvem kan si at dem hele tiden jager etter forandring?

*

Hvem kan med hånden på hjertet si at jeg sliter så pass at jeg ikke vet om jeg klarer en ny dag?

*

Kan du?

 

B

 

Sunny Saturday.

 

 

Hadde en fin lørdag.

*

Startet dagen med å gå en tur. Som endte opp med å bli ca. 12 000 skritt, lang.

*

Været var fint, selv om det var kaldt.

*

Jeg traff på mamma og hun ble med meg hjem.

*

Vi spiste lunsj.

*

Så noe på tv og bygget et skap, et vitrineskap jeg kjøpte i begynnelsen av uken.

Esken den var i, bruker kattene mine nå som tunnel/gjemmested.

Det skal ikke så mye til for å glede dem.

*

Så hadde vi “girl dinner”, dvs. vi spiste litt diverse, det var nok til å fylle oss opp og samtidig ikke noe sånn veldig tidskrevende.

*

Da det nærmet seg kveld, fulgte jeg mamma til bussen.

Så var jeg litt for meg selv, før bb facetimet meg og vi så på “Peaky blinders”.

Det er så lite igjen av serien, at det nesten er skummelt.

Hele seks sesonger har vi sett, når vi har tid, stortsett i løpet av helgene.

*

I starten synes jeg serien var litt treig, men det har tatt seg opp og det har vært veldig fint å følge de ulike karakterene i løpet flere ti år.

Se dem utvikle seg fra unge mennesker til voksne.

*

En fin dag var det ellers, sett under ett. Ikke for tung eller for tom.

Selv om jeg må si jeg var sliten kroppslig etter den lange turen.

 

B

Etterlyst II.

 

 

Noe henger ikke på greip.

*

Mannen som var mistenkt i saken der en kvinne og hennes datter ble drept, i Kristiansand, ble denne uken funnet, død.

*

En uke etter at de førstnevnte ble funnet.

*

Det er sagt at “drapene” må ha skjedd mellom tirsdag kveld og tidlig onsdag, da mor og datter ble funnet.

Før dette skal far, alstå den mistenkte, ha sist blitt sett på overvåkningskamera tirsdag.

*

Han skal også ha tømt kontoen sin for penger og etterlatt kortet sitt og telefonen på gjernings-stedet.

*

Det har blitt trodd at han gjorde dette for å rømme og dermed ikke etterlate seg elektroniske spor.

*

Men hvorfor er han da ha nå blitt funnet død?

Kan han ha tenkt at om ikke vi kan være en familie så kan ikke noen andre det heller?

Angret han og tok livet sitt?

*

Kan noen ha drept dem alle tre, mor, far og datter?

Kan noen ha bedt den antatte gjerningsmannen tømme kontoen sin og etterlatte personlige eiendeler, for å få det til å se ut som om han var på rømmen etter å ha drept sin eks kone og datter?

Latt ham leve og så drept ham?

*

Hva tenker du?

 

B

 

 

 

💕

 

 

Kjære deg….

*

du ligger i fosterstilling på sofaen og kjenner på en angst. 

du lurer på hvorfor?

Har du vært for åpen om hvordan du har hatt det den siste uken?

Er det at du skal ut å trene og at du vet hva det krever av deg?

hva er denne tunge klumpen som ligger i klem mellom lungene?

Er det fordi det kryr av ting rundt deg, og du trenger oversikt?

er det fordi du ikke kjenner deg god nok?

*

For du er faktisk det, selv om du ikke føler det av og til.

du har lov å være og du har lov å kreve å ha det fint.

du har lov å ville ha det som er ditt.

*

det er normalt å kjenne seg truet.

og tro at andre er bedre.

men så er ting slik dem er,

du er der du er,

du har det du har,

fordi du fortjener det.

 

B

 

 

 

 

 

Nytt konsept.

 

Jeg kom på noe forleden.

*

En liten sak jeg har lyst å gjøre.

Det blir mer for meg selv, men om det er med på å løfte opp og frem noen andre, så er det bare et plus i margen, som lærerene på barneskolen opp gjennom ungdomsskolen alltid sa.

*

Alle har man dager der man ikke har det helt godt, det være seg på grunn av noe eksternt eller internt.

Og da er det så lett å falle i ett svart hull, gå ned trappen til den famøse kjelleren eller bare ville forsvinne.

*

Hva kunne man tenkt seg da? Hva hadde man villet høre? Hva hadde man trengt og hva hadde vært det ultimate i en slik setting?

Jo, en klem kanskje? Noen som sa at man var god nok. At ting kom til å bli bedre, noen som hørte på sytingen vår. Eller bare fikk en til å le?

*

Og man har kanskje den/dem som kan gjøre dette for en. Men hva om man ikke har det? Hva om man står litt alene, eller ikke vil at noen skal vite at, nå har jeg det ikke greit.

*

Man kan kanskje klare å være der for seg selv, lage et tankekart over hva de det jeg kjenner på nå?

Hvorfor gjør jeg det? Har jeg grunn til det? Hva kan jeg gjøre for å ha det litt bedre? Er det noe jeg liker å gjøre?

Hvordan kan jeg gi meg selv en klem?

*

Dette konseptet vil jeg kalle “kjære deg”. Jeg tenkte å ha det i rosa, og det skal rett og slett være en liten love note til meg selv.

Der jeg fordyper meg i enkelt situasjoner eller dager. Se det dustete i ting og være litt sånn heia meg.

*

Av og til trenger man at noen støtter en, uansett hvor dumt det man sier eller tenker er.

Noen som er på vår side.

Så hvorfor ikke meg selv?

 

 

B

101,66 km.

 

 

Det er det jeg klarte å gå denne måneden.

For Epilepsi forbundet.

*

Jeg er fornøyd med det, kunne selvsagt klart litt mer, om jeg ikke hadde tatt meg “fri” en dag i uken og gikk siste dagen også.

Men jeg hadde kommet meg vel over målet på 90, så da var det ok.

*

Dessuten er planen å gå for et annet forbund i oktober måned. Og da må man nesten tenke litt frem i tid, og en hviledag trengte jeg.

Jeg gikk dermed ikke den 30 september.

________________________________________________

 

Nå er vi allerede i begynnelsen av oktober og det har ikke vært helt som jeg planla.

Sånn er livet.

Sånn er livet med psykisk sykdom.

Sånn er mitt liv.

 

B

 

Ps. Ha en fin uke folkens, jeg skal prøve.