Jeg har sett ferdig en serie. Hele. Før kunne jeg følge med på noe og så falle av eller unngå å se den ferdig. Litt fordi da ble den liksom ikke ferdig.
Jeg har aldri likt avslutninger og det har jeg nevnt her tidligere. Vet ikke helt hvorfor. Det kan hende det har noe med at man blir så investert og så er det over. Gang på gang. Det blir så tydelig at ting har en start og en slutt.
Og innerst inne har man lyst at noe skal vare.
Du starter i barnehagen og slutter, du går på barneskolen og slutter, du går på ungdomsskolen og slutter, du starter på videregående og slutter. Du studerer og slutter.
Det er slik livet fungerer.
Det er kanskje ikke før du begynner å jobbe at omgivelsene blir noe av det samme og over lengre tid. Om ikke du vil noe annet og arbeider deg oppover.
B
Orker omtrent ingenting for tiden. Jeg gjør det jeg må og ikke en dråpe mer. Vet ikke hva det skyldes.
Forrige mandag hadde jeg to ting jeg måtte. Da jeg kom hjem var jeg dønn sliten og hadde migrene de to neste dagene.
Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet jeg kan gjøre en ting av gangen, og foreløpig tre dager i uken.
Men akkurat den mandagen fikk jeg det for meg at hadde jeg klart å stå opp tidlig og fått unnagjort den ene avtalen, da var det ingenting som kunne stoppe meg. Jeg kunne stille opp for min søster og co, som er i karantene. Jeg skulle møte opp på min andre avtale og deretter handle.
Men jeg merket fort at det ikke gikk. Jeg var nesten ikke tilstede i gruppe behandlingen. Og det var egentlig greit at søsteren min ikke trengte hjelp. Jeg kom meg hjem og satt meg i sofaen og duppet vel av etterhvert.
Så kom onsdagen som jeg bruker til å gå ut å løpe. Dette er noe jeg presser meg til å gjøre. Jeg har godt av å utfordre kroppen min, men det tar tid å overbevise meg selv til å gå ut. Og så verker både rygg, bein og bak dagen derpå.
Torsdag var jeg hos dyrebeskyttelsen. Jeg kom sent. Det var ett ork å stå opp. Jeg får som oftest en dag på å restaurere meg mellom hver ting jeg må gjøre, “but not that day”. Men det var fint å være der, kattene får deg til å føle at det du gjør duger. Og det er koselig.
Så kommer fredag, jeg handler ofte inn til helgen da. Og så kommer helgen. Da holder jeg meg hjemme og gjerne under et teppe.
Kanskje jeg opplever det dem så fint kaller “seasonal depression”?. Kanskje jeg bare trenger sol i ansiktet og varmegrader? Kanskje jeg bare må være tolmodig? Kanskje det bare er det?
B
Hvem eller hva er det som definerer om du er vellykket? Er det en selv? Eller samfunnet?.
Om jeg klarer å nå det jeg ønsker, er det ikke da jeg som bestemmer det. For det er jo ikke samfunnet som har gitt meg mine ønsker.
Det er jeg som ønsker å oppnå noe. Eller er det alle andre som har “lurt” meg til å ville dette?
B
Jeg vet jeg kom med noen sist jeg skrev her. Jeg hadde lyst å lage noen sammen med kjæresten. Slik at det ble litt fler.
Men jeg kan ikke tvinge noen til å ville gjøre det. Jeg nevnte det for ham. Ikke sånn veldig tydelig. Så det er min feil. At jeg ikke fikk frem budskapet.
Filmer, jeg ønsker å se filmer i lag. Noe vi gjør, men mest serier. Jeg liker en god historie.
Forleden så vi “Unforgivable”, den var bra. For ikke å avsløre for mye innebar den en uventet tvist. Og den falt i smak hos oss begge. Så se flere filmer.
Selv utvikling, jeg har en tendens til å over- beskymre meg. Angsten kan ta over tanke maskineriet mitt. Det kan føre til at jeg blir urolig og veldig utforskende og spørsmålsstillende, i et forsøk på å få kontroll. Dette er ikke noe kjekt for verken meg eller den det går utover. Så mindre plaging og mer ro.
Større tro på meg selv og min utvalgte. Dette innebærer å tro at jeg er god nok og verdt å være glad i, samtidig som jeg har tro på ham som selvstendig individ.
Da sier jeg meg fornøyd. Syv mål. Tilsammen. Må nevne det at jeg føler meg litt vel emosjonelt eksponert. Hadde jeg hatt en jakke på meg nå, og følelsene mine var kroppen min. Hadde jeg ønsket å lukket den igjen, tredd hetten godt over hodet og til og meg strammer snorene så pass at bare nesetippen stakk ut.
B
Jeg har lyst å sette meg noen mål. Det er litt teit, men hvorfor ikke. Det kan være fint å se tilbake på, senere.
Det første er tro, jeg er troende og jeg har IKKE lest hele bibelen. Men jeg har lest og leser litt innimellom. Enten det er i form av et enkelt bibelvers eller følger en plan. Jeg skaffet meg en liten andaktsbok i fjor og har tenkt å lese den, daglig.
Det andre er trening, jeg startet for omtrent ett halvt år siden. Da var det hver dag, fra mandag til fredag. Så dabbet det litt ut og jeg ble værende med en gang i uken. Det tenker jeg og fortsette med, men de dagene jeg har litt mer energi igjen, skal jeg ta meg en tur.
Det tredje er lesing, jeg vil lese mer. Jeg tror dette vil gjøre meg godt og så kan jeg jo eventuelt fortelle om de bøkene jeg har lest her.
Fjerde er shopping, det bør jeg gjøre mindre av. Jeg liker mote og styling. Det er noe med det. Farger, kombinasjoner og fits. Kanskje jeg kan vise det mer på Instagram?. Og meg selv. Men bruke det jeg allerede har.
Jeg stopper med fire. Hvorfor gjøre det over komplisert? Og blir det flere så gjør det det.
B
Jeg blir så rar når jeg ikke har tatt medisinen min. Jeg blir trist. Deretter urolig.
Grunnen til at jeg ikke tar den, er enten fordi jeg har glemt det helt, eller kommer på det sent og utsetter det til neste dag.
Jeg bør ta den til samme tid.
Om jeg da står opp sent og tar den klokken 15. Tar jeg den klokken 14 neste dag. Om jeg har noe jeg skal klokken 13, tenker jeg at oki jeg tar den når jeg er tilbake klokken 16. Da kan det fort skje at jeg glemmer det. Eller at jeg plutselig kjenner meg uggen, uten å vite helt hvorfor. Senere kommer jeg på at “skitt jeg har ikke tatt medisinen i dag”. Da er mysteriet løst.
Jeg føler meg bedre når jeg får tatt den neste dag. Og forsøker å så ta den til samme tid over en periode, fordi jeg ikke får det helt bra med en gang. Jeg ødelegger egentlig ett par dager i strekk. Det er først da ting blir normalt. Jeg er meg selv igjen. Jeg er rolig.
Nå er jeg i slik reparerings periode. Jeg tok ikke medisinen min på lørdag. Så da sitter jeg her. Har det ok. Ikke lei, men har en veldig uro.
B
Første dagen på nyåret og jeg har hatt det helt ræva. Jeg pleier ikke å ordlegge meg slik, men hvem prøver jeg å imponere?.
Gårsdagen var fin den.
Våknet og slumret alarmen. Det var nok til at jeg måtte haste avgårde. Jeg hadde ikke tatt med i betraktningen at når det er de dagene i måneden så bruker man mye mer tid på alt.
Jeg gjorde mitt hos dyrebeskyttelsen. Så bar det videre til foreldrene mine. Hvor jeg tok på meg det jeg fant frem kvelden før og hadde puttet i tote bagen min med hjerter på.
Jeg fikk hjelp av mamma til å ikke se “så gul” ut. Og da mener jeg ikke sånn rasistisk. Men jeg mener bleik pga. mangel på jern, folat og D vitamin.
Vi kom oss til søsteren min og de. Hvor på vi spiste middag, spilte spill og så på fyrverkeriet.
Det ble mest bråk og lite farger på himmelen.
Det skyldtes at mye av kruttet ikke var kommet frem i tide. Forsinkelser grunner pandemien. Du vet, Corona, Delta, Omicron.
Jeg og kjæresten ringte hverandre når klokken var tolv hos meg og hos han. Det var koselig.
Jeg fikk skyss hjem til meg selv etter seansen sammen med familien.
B
