Ingenting var som før.
*
Ingen god morgen.
Ingen meldinger y ny og ne.
*
Ingen å fortelle ting som bare jeg kunne komme med.
*
Ingen grunn til å ta teite selfies.
*
Ingen å dele pusene sine fremskritt til.
*
Dag ble til kveld, ofte uten å si ett ord til ett annet levende vesen.
B
Nb. Cheddar forsøker å gå på toalettet uten at jeg skal drive å knipse bilde av ham.
De gangene jeg var på besøk hos noen eller det var en bursdag som skulle feires, ble en scene for meg til å late som jeg ikke hadde det vondt.
*
Men folk så rett gjennom meg, dem så konturene av en person som hadde gitt opp.
*
Jeg orket ikke å pynte meg, jeg tok håret i en knute.
Jeg vasket ansiktet og det var det.
*
Ringene rundt øynene var derimot enkelt å se.
*
Mamma sa en dag “jeg savner den glade Belen”.
*
Det vanskeligste for meg var når jeg kom hjem til meg selv.
Da var det bare jeg og ingen andre.
*
Han var ikke der lenger til å prate med, uten at mitt sosiale batteri ble tømt.
For var det noen som klarte det, så var det ham.
B
Man går lenge å kjenner på angst.
*
Tårene kommer når man minst forventer det.
*
Enkelte dager tenker man at det går bra, og så i neste har man bare lyst å knekke sammen.
*
Hodet tenker det er ikke sant.
*
Hjertet kjentes knust i bittesmå biter.
*
Det er som om det trekkes ned en gardin.
*
Man kjenner på mye og så lite samtidig.
Ingenting får deg til å tenke på noe annet.
*
Hodet er i sjokk.
Kroppen er i sjokk.
*
Maten smaker ingenting.
Sulten er fullstendig borte.
*
Søvnen er der såvidt.
Tankene går.
*
Du forsøker å få svar,
på de tusen spørsmålene du har.
*
Sakte men sikkert blir alt rundt deg sort.
B
[Det jeg har holdt skjult det siste halve året].
Brudd er noe dritt.
*
Og det verste er når den som utsetter deg for det vet EKSAKT hvordan det vil gå deg.
*
Hva du vil møte, hva du vil kjenne på og hva du vil oppleve.
Likevel velger dem å gi deg beskjeden uten forvarsel.
*
Å setter opp vegger som om det er du som har gjort noe vondt mot dem.
Hva for noe jevelskap er det dem har måtte holde ut tidligere som har gjort dem så rett igjennom ond.
*
Hvordan kan man i ett øyeblikk si kjærlighetserklæringer og i det neste se på deg med øyne som du var en helt fremmed?
B
[Ønsker ikke tilbakemeldinger på dette innlegget]
Denne nyheten gjorde virkelig noe med meg,
vi er ikke blinde, vi vet hva som skjer i verden.
Men av og til kan det bli for mye.
*
En mor blir drept i et bombeangrep, og babyen hun har i magen, blir tatt ut med keisersnitt.
Jenten overlever, men blir født uten foreldre.
*
Skal dette virkelig bli det nye normale?
Skal vi latt dette skje uten å at protesterer?
Skal flere og flere barn måtte leve med store hull i slektstreet sitt?
*
Hva kan vi gjøre?
Hvordan kan vi hjelpe?
Har min stemme noe å si?
*
Si nei til at flere barn må vokse opp som Rouh, uten mammaen og pappaen en sin.
Si nei til at flere familier brått mister sine kjære.
*
Si ja til å få slutt på krig og urettferdighet.
B
Kilde:
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/JbW8P4/ufoedt-jente-reddet-ved-keisersnitt-da-moren-ble-drept-i-gaza
Det er blitt vanskeligere å komme seg ut.
*
Jeg blir heller værende inne.
Det skal mye til for at jeg kommer meg over dørstokken.
*
Jeg gjør det om jeg må.
Om det er noe jeg har gått tom for hjemme.
Spesielt om jeg holde på å gå tom for kattesand til pusene eller våtfor.
*
Jeg skulle liksom gå 60 km for MS i april.
*
Jeg har ennå tid, men jeg har ikke vært like flink som jeg var sist jeg gjorde det.
Da skulle jeg få det til.
*
Jeg fokuserte på at dette skulle jeg gjøre for noen andre, om ikke det var nok motivasjon å gjøre det for meg selv.
Ikke at jeg har den sykdommen, men når jeg sier meg selv, så i den mening at jeg gjorde det for at jeg skulle ha en grunn til å komme meg ut.
*
Kanskje jeg får det til om jeg gjør en god innsats kommende uke?
Ja, jeg får tvinge meg selv litt.
Jeg må kunne klare det.
B
Jeg har frem til i dag lagt ut fire hundre innlegg, her på bloggen min.
*
For mange vil dette kanskje ikke være så mye, men for meg virker det som om jeg har skrevet en hel bok.
*
Fire hundre poster, med hva?
Det kan man undre litt på.
*
Ikke rart jeg av og til tenker at jeg repeter meg selv, man må jo nesten det etter så mange innlegg.
*
Håper ikke dem som har fulgt meg siden starten er blitt lei.
For jeg skal nok klare å skvise ut fire hundre til, hihi.
*
Og hvem vet, kanskje jeg blir her til jeg er 80.
*
Lurer på hva jeg vil skrive om da, kanskje jeg blir å se ute på balkongen, med en datamaskin på fanget med bokstavene i størrelse GIGANTISK og brillene langt ut på nesetippen.
*
Med ett halvferdig strikketøy på sofaen, en krukke karameller på stuebordet og en liten koloni katter…
Der har du meg anno 2075 sånn sirkus.
B
Ingenting er som å lese en god bok.
Eller lytte på en.
*
Da kan du jo gjøre noe annet samtidig.
Tegne, strikke, hekle eller noe annet ,som må/bør gjøres.
Da blir det jo mindre KJEDELIG.
*
For å lytte til en bok, må jeg gjøre på noe.
*
For om ikke, så sovner jeg, uansett hvor interessant boken måtte være.
Fantasien setter ingen stopper og det er som at jeg blir vugget i søvn og hjernen vil forsette historien med sin egen vri, der.
*
Jeg leser gjerne fra fysiske bøker istedet, da må jeg konsentrere meg.
Holde fast ved noe.
Og blir jeg sliten av å lese, så legger jeg den fra meg og gjør heller noe annet.
*
For nei, jeg er ikke en slik som kan lese ferdig en hel bok på en kveld.
Det er mange grunner til det.
*
Noen mer personlige enn andre.
Men blir jeg lei, da må jeg ha pauser.
*
De siste årene har jeg lest mange bøker, noen av dem har vært litt tungvinte og andre har jeg likt så godt at jeg har tenkt dette må være min favoritt bok.
*
Tidligere har jeg aldri kunnet si det.
Jeg har aldri sittet igjen med den følelsen av at denne boken var skitt god.
My favorite.
*
Men de siste årene har jeg altså funnet ett par gode kandidater.
Noen har jeg synes var artig komponert, og en og annen har jeg bare sittet igjen med at er en feel good bok.
*
Det gjenstår å se om den ene eller de to jeg har synes var supre til nå, forblir mine favoritter.
B
Leste for litt om en svane som lørdag kveld landet like ved Nygård i Bergen og nektet å flytte på seg.
*
Hva hadde skjedd?
*
Den hadde mistet sin make og var nok på leit etter ham.
*
Folk som så den forsøkte å få den til å flytte på seg da den rett og slett lå seg ned midt i veien.
*
I feel you little Swan. Hihi.
*
Neida, men fra spøk til alvor.
Mange mente den burde fanges og slippes ut i et annet område der det ikke var så trafikkert.
Og der finne seg en ny make.
Men den som vet litt om dyr, og svaner, vet også at svaner finner seg en make og forblir ved dens side til livets slutt.
*
Om dette bare kunne gjelde mennesker også, så hadde livet vært så mye enklere.
*
Nå er den blitt tatt hånd om av svane-hjelpen.
Og blitt sluppet fri i et område hvor det ferdes flere av samme sort.
*
Da krysser jeg både fingre og tær for at denne svanen finner the love of her life igjen 💕.
B
Det har ikke kommet så mye fra meg denne uken.
*
Det har i grunnen ikke vært så mye å dele.
Jeg har holdt på med mitt, men av og til kjennes det ut som om det samme oppgulpet kommer opp og ut på denne bloggen.
*
Jeg holder meg til mine hverdager, og i ny og ne noe som opptar meg av det som kommer frem i media.
*
Jeg er enkel av meg.
*
Jeg har mye tanker, som av og til kan være nyttig og få ned på papiret, andre ganger ikke.
*
Nå for tiden er det mest pusene mine, jeg blir mer og mer overbevist om at dem kom inn i livet mitt på akkurat det perfekte tidspunktet.
*
At jeg noensinne var usikker på å adoptere dem, kan jeg med hånden på hjertet si var helt dust i fra min side.
*
Men så ville jeg være sikker på at jeg skulle kunne ta vare på dem.
Jeg har sett så mange små som kommer i retur, som uler etter å bli hentet av det dem trodde var familien sin.
Og det gjør vondt, jeg ville ikke utsette dem for det.
*
At jeg valgte å kalle dem mine, er noe av det fineste jeg har gjort.
På mange måter valgte dem meg, ved å krype inn i hjerteroten min og forbli der.
B
