Krigen fortsetter. Mange har dratt fra hjemstedet sitt. Få har blitt værende. Hvorfor kriges det? Ingen vet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Putin ønsker mer makt. Men hvor lenge blir han sittende som president? Er han døden nær? Hva skjuler han?

Det går rykter. Nyhetene viser kun deler av det som foregår.

Verken innbyggerne i Russland eller Ukraina vil krige. Helt fra start har man protestert.

Nå tvinges russere ut i krigen. Nesten uansett hva. Og det flyktes.

Må si jeg får assosiasjoner med andre verdenskrig, det er det nok flere enn jeg som får.

Man kan plutselig bli innkalt. Og så bærer det rett ut i krig.

Hva er det som skal til for at Norge blir angrepet? Eller er vi allerede det?

Det har foregått sabotasje i gassanlegg og for litt siden ble minst tre stk tatt for å ha brukt drone innen norges grenser.

Er det noe som kartlegges?

Bør vi være beredt?

Lever vi i god gammeldags uvitenhet?

Tenker man at det vi ikke vet har vi ikke vondt av?

Når skal vi reagere?

Eller skal vi ikke det?

Bryr vi oss ikke?

B

Har du husket å stille klokken, en time bakover? De fleste av oss får nok det automatisk på mobilen, men har du en klokke på komfyren, mikroen eller en helt vanlig klokke i huset, kan det være lurt å skifte tiden.

For min del syns jeg bare det er kos å få sove en time lenger, men det er og litt dumt at det blir så fort mørkt.

Jeg liker ikke mørket, så da må alt gjøres innen solen er oppe.

Det var vel lenge ment at man ikke skulle stille tiden mer. Og at man skulle ha en fast tid for alltid. Hva som har skjedd, vet jeg ikke. Leste en plass at det visstnok ble utsatt pga. Corona.

Om dette blir noe av vil tiden (no pun intended) vise.

B

Tenker det er ok med et lite resyme av dagene som har vært. Det kom litt på mandag og så ble det stille fra meg.

Tirsdag brukte jeg dagen på å rydde i leiligheten, onsdag var jeg på individual behandling og var ute å løpte, en mnd etter jeg ble syk og ikke orka.

Torsdag var jeg ute på dyrenes hus. Det var fint. Men favoritt pusen hadde fått seg familie, det var litt leit, syns jeg. Den fortjener sitt for evig hjem og det skal ikke jeg sette en stopper for. Ble glad i det lille pratsomme kose-trollet, ønsker den alt godt 💙💙.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Fredag bar det ut igjen, måtte kjøpe gave til søskenbarnet mitt. Så da det var gjort, var det rett hjem og nyte helgen.

Lørdag pakket jeg presang, tok et bad, overførte ting til PCen fra telefonen og så film med kjæresten.

Nå er det besøkstid og i kveld fortsetter Marvel eventyret!

B

Det spørsmålet er ikke ett jeg liker. Det ligger så mye forventing bak det.

Heldigvis får ikke jeg det så ofte. Men hva svarer man?

Er man 100% ærlig?

Eller tegner man det bilde som er mye finere en realiteten?

Jeg fikk dette spørsmålet for ett par dager siden. Det satt meg ut. For det første var det fra en som ikke har tatt kontakt på en måned. For det andre har mennesket valgt å ikke dele noe av seg selv, ikke gitt ett pip, og for det tredje har jeg ingen behov for å fortelle deg det, det kan personen ikke kreve heller.

Jeg spurte hvorfor, så jeg kan vite hva du har gjort på hele denne tiden.

Da svarte jeg “har gjort på det samme”.

Jeg er lei av å leke.

Velger du å kutte meg ut, har jeg ingen grunn til å fortelle deg om livet mitt. Sånn er det.

Det får være grenser. I tillegg lå det en sånn negativ undertone. Som om tiden er stått på stedet hvil.

For livet stopper jo opp om du ikke kontrollerer alt.

Nei nå får det være nok.

B

To år. Og det gjør ennå vondt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg har ikke klart å sette ord på hva jeg følte tidligere.

Det faktum at vi måtte ta ett valg om å latt deg gå, istedet for at du dro som jeg alltid trodde du ville på dine eldre dager, har fått meg til å tenke at det jeg gjorde ikke var nok. Jeg hadde aldri sett for meg at livet ditt ville ende slik.

Jeg så for meg mange år sammen. Du og jeg jenten min  Jeg tenkte ikke på den dagen du ikke ville være her med meg.

Du kom inn i livet mitt når jeg trengte en venn. Vi gjorde alt i lag.

Lenge har jeg ikke ønsket å gjøre ting som minte meg om deg, eller ting jeg alltid drømte om å gjøre. Det gjorde vondt. Det gjorde det veldig tydelig at du ikke lenger var her.

Men jeg forsøker å tenke, at selv om du ikke er her mer, må jeg fortsette livet. Du vil ikke at jeg skal gå glipp av noe. Og alt jeg klarer eller får til er for oss begge.

Hvil i fred lille venn, ta vare på Snøhvit og bestemor for meg 💜💜.

B

Da var det mandag igjen. Jeg sov ikke noe godt i natt, våknet hele tiden. Så da alarmen min gikk, var det ikke så lett å stå opp.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg skyndte meg for å rekke bussen og kom meg på behandling. Mye tunge tema, som jeg ikke kan relatere til så veldig, men det satte ihvertfall i gang mange tankeprosesser.

Ting som ikke har vært eller som er så ok i livet mitt kommer frem. Mange throwbacks kan man si.

Etter gruppen var jeg å handlet inn noe mat og fikk i meg noe også, denne gangen var det sub med egg og laks.

Så tok jeg bussen hjem.

Jeg fikk ryddet litt i leiligheten, ved inngangen.

Det er så typisk at når jeg har vært ute, så går det som skal i kjøleskapet til kjøkkenet. Også blir resten værende ved inngangspartiet.

Så det var på tide å gjøre noe med.

Utover kvelden spilte jeg noe som heter “Crazy hospital”.

Deretter pratet jeg litt med kjæresten før han dro på fotball trening.

Nå er jeg sliten, så det blir nok en dusj og rett i seng.

Natta!

B

Uken gikk for seg den. Mandag var jeg i gruppe, der startet det en ny en. Forrige uke begynte to stk. Så det er litt å bli vant med. Jeg er ikke den som tørr å dele av meg selv om jeg ikke vet hvor du står, eller hvor jeg har deg, blir det vel?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Tirsdag og onsdag var lite innholdsrike.

Torsdag var jeg å hjalp til hos Dyrebeskyttelsen, hadde egentlig vakt fredag, men etter ting har blitt litt kaotiske etter siste oppdatering derfra ble jeg spurt om å steppe inn.

Fredag var jeg på Gigaboks, måtte ut å se hva det gikk går ut på. Fikk handlet inn noe snacks. MYE folk ute å gikk, så det var litt surrete.

Ellers har jeg ikke noen spesielle planer for helgen, annet enn å være lat og henge med kjæresten som endelig er hjemme etter en uke ute med jobben!

B

Har for øyeblikket ingen rutine, å sove er blitt det jeg tyr til når jeg ikke orker å være menneske.

En periode hadde jeg litt orden, jeg hadde gruppe på mandager, løping på onsdager og på torsdag/fredag var jeg hos dyrebeskyttelsen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg leste, jeg så serier og lagde mat.

Nå går det i behandling og passe puser, mer orker jeg ikke.

Ellers holder jeg hodet opptatt med noe spill på telefonen.

Håper det kun er årstiden, og at det at dagene blir fortere over og kulden som sakte, men sikkert sniker seg innpå har skylden.

B

Helgen startet for min del, med drama. Rettere sagt arbeids-kaos. Jeg sjekker kun gruppen på face for å få med meg småting og være beredt til min vakt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men fredag… Da oppstod det full diskusjon i kommentarfeltet på et av innleggene. Yeesh, jeg holdt meg langt unna.

Noen sluttet ble resultatet.

Lite bra ettersom vi allerede er for lite folk.

Men ting kom frem som jeg selv har erfart. At det var flere som hadde opplevd liknende saker var på den annen side vondt. Jeg har ikke villet ta det opp ettersom jeg har tenkt at det vil gå sin gang, jeg kan for all del ha overreagert. Hvem vet. Men det har jeg altså ikke.

Jeg har nevnt det så vidt her. Men det var før jeg fikk fortsette på blogg.no.

Jeg har syntes synd på en av dem som nå har sluttet, ville spørre om det går greit. Men vedkommende ser ut til forsatt å ha kontakt med flere fra jobb, så dem er ikke alene. Samtidig er det litt uggent at personen ser ut til ikke å være på virket. Hen var jo trossalt bøllen.

Er nesten som jeg blir litt arg, er det slik at den som plager uansett hvem, hva og hvordan, alltid slipper billig unna?

Hvorfor har jeg syntes synd på dem? Er det bare integrert i meg at jeg vil støtte den som blir “hatet”. At jeg tenker dette mennesket holdes utenfor, dem må jeg omfavne.

Hvorfor kan ikke jeg bare glemme? Er du med på leken får du tåle steken, var det ikke det man sa da man var liten.

B

Det er ikke bare bare å være syk. Man må nesten være frisk for å være det. Nå mener jeg fysisk og ikke psykisk.

Husket ikke at det var så ille når jeg bodde hjemme, men da sov jeg mesteparten av dagen, og mamma lagde “medisin” til meg. Det var noe te med urter og diverse. Det hjalp alltid.

Å bli syk på egenhånd, denne gangen,var et helt prosjekt. Jeg måtte være både pasient og den som skulle ta vare på meg selv.

Jeg skulle få i meg masse drikke, men ikke kald drikke, helst varm, slik at jeg ikke dauet av smertene i halsen. Jeg skulle ta medisiner, men ikke visste jeg hva og hvor mye. Kunne jeg ta paracet mot hodepinen, eller migrene medisin. Kunne jeg ta naproxen for smertene i kroppen, eller var det kun for feberen. Jeg måtte få i meg mat, men lett mat. Ikke orket jeg å styre med matlaging heller.

Jeg måtte få ned feberen, men hvordan? Jeg ble jo bare enda varmere av det kokte vannet jeg hev i meg. Og all væsken fikk meg til å måtte gå på toalettet annet hvert minutt. Da passet jeg på å snyte nesen og hoste guggen jeg brygget i halsen.

Jeg googlet, to uker totalt kunne det ta å bli frisk, en uke før feberen var borte. Jeg ble bare mer og mer lei for hver dag.

Da feberen var borte, kjente jeg fremdeles det var noe i kroppen. Den var ikke blitt bedre, kroppen var sliten. Jeg kom meg allikevel på gruppe behandling og til dyrenes hus.

Men dagene mellom, sov jeg.

Nå er jeg på tredje uken. Jeg har det bedre, men psyken sliter. Motivasjonen er på null.

Jeg får ta tiden til hjelp.

B