Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mandag. Hvem liker mandager.

*

Jeg sto opp i god tid. Og ble møtt av ett kaos uten like. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal klare å forklare uten å gå i detalj og bli kvalm av det hele.

Greien er at jeg var kommet til andre dagen i min månedlige syklus. Og ja, hva kan man si annet at det nesten sa ut om jeg var blitt skutt i beinet.

Det var da om å komme seg til badet, over inngjerdingen til pus, uten at det ble for mye “spor” etter meg og hun kom seg ut i det som måtte være av krigs rester.

Satte meg så ned på do.

Det var ikke bare bare å komme seg i dusjen heller, for da pleier jeg å ta ut dokassen, skåler og teppe som er på badet, til gangen min. Fordi det av og til kommer vann ut på golvet.

Så jeg måtte tenke raskt, da ble det til at jeg tok dokassen oppa toalettet. Krigs-uniformen i vasken. Og skyve unna skåler for dusj-dørene.

Jeg fikk dusjet fort. Da rakk ikke golvet å bli noe særlig vått. Å legge doen til pus tilbake var dermed lett og hun fikk lagt på teppet sitt i fred.

Jeg måtte vaske av toalettet.

Jeg fikk kledd meg, gitt katten mat og vann. Tømt dokassen. Skylt vasken og måtte løpe til bussen.

*

At jeg ikke gikk over ende av alt jeg ble vitne til. Er et under. Tenkte jeg underveis.

Jeg trodde jeg skulle klare det, men tiden var knapp. Jeg endte med å ta neste bus.

*

Det er så kjipt å tenke på at jeg i utgangspunktet har 30 min til at gruppen begynner og jeg måtte vente tilsvarende til neste bus kom.

*

Jeg skyndet meg ut av bussen, under en tunnel og opp trappene til femte etg. Og kom ca. 20 min for sent.

*

Det var ikke mye jeg fikk delt. Men det som ble tatt opp var viktig. Denne dagen fikk jeg erfare at bare å lytte er ofte det som skal til i enkelte situasjoner. Personen som delte har ikke delt så mye før. Jeg ble dermed glad på h*nnes vegne, jeg kjente meg igjen, det var meg, en tid tilbake.

Av og til kommer man i situasjoner der alt ser mørkt ut, der ting blir for mye, i en desperasjon kommer alt ut. Blir man møtt på en fin måte og lyttet til, kan dette være en dør som leder en videre i sin vei til utvikling. Det var det som skulle til for at jeg skulle bli trygg og har delt mer og mer.

*

Etter endt gruppe, var jeg innom butikken og tok buss rett hjem.

Gav pus katte-malt. Fordi hun har drevet å harket en stund. Det var det jeg ble anbefalt av dem på dyrenes hus. Etter litt, spydde hun og rørte ikke maten sin. Kanskje i frykt for å spy mer.

*

Selv fikk jeg i meg litt mat. Hørte på en podcast. Og sovnet på sofaen.

Derfra gikk jeg til sengs og ble ringt av bb senere, som ringte for å si natta.

Alt i alt, hadde både jeg og pus en litt fæl start på uken.

B

Fredag var det tid for å gå på dyrenes hus.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

*

Jeg er egentlig ofte litt sen der, men så lenge jeg blir ferdig i tide og kattene får det dem trenger, så går det fint.

Denne dagen, var jeg på stillerommet igjen, så til pusene på loftet og dem som står på isolatet.

Alle hadde det forholdsvis bra.

*

Plutselig ble det mange mennesker på kjøkkenet.

Hun ene jeg jobbet med den dagen sa det var sparebanken og en avis.

Dyrebeskyttelsen, fikk en en sjekk på hele 120.000 kr, for arbeidet som blir gjort for dyrene.

Ja det er mest katter, men vi tar også av oss hunder, undulater, piggsvin og ugler!

Og er det et ordtak som går igjen, i organisasjonen, så er det at “ingen har hastverk med å dø”.

Det er jeg så glad for, spesielt med tanke på hva jeg selv har erfart. Å denne tanken om at “gjorde jeg nok” for min egen firbeinte bestevenn. Så vet jeg at når ett dyr blir avlivet her, så er alt annet forsøkt.

*

Etter vakten bar det bort på Macen. Jeg handlet inn til helgen. Og kom meg hjem.

Denne dagen fant jeg også ut, at foster-pus er glad i å se på katte tv. Det var litt morsomt.

Jeg satte på youtube på telefonen og plutselig satt hun der med ørene rett opp og fulgte med på det som foregikk på skjermen.

B

Torsdag, første dagen denne uken jeg strengt tatt ikke må noe.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

*

Jeg sov litt lengre. Så til pus. Så ferdig sesong en av “That 90’s show”, som er en reboot av that 70’s show.

Gikk så ut for å løpe.

*

Denne gangen hadde jeg overskudd da jeg var ferdig med rundene mine. Og det syns jeg var bra! Det betyr bare at kroppen min har blitt vandt til å bevege på seg.

Dermed kan jeg gradvis øke antallet runder eller evt. gå å løpe to ganger i uken, noe som jeg har hatt lyst til nå en stund.

Men det har vært viktig for meg at det er noe jeg vil. Ikke fordi noen ber meg om det. Det var nemlig noen som nevnte det for meg, for litt og da kjente jeg at jeg ikke ville lenger.

For meg er det ikke for å gå ned i vekt, for meg er det fordi jeg kjenner det har en positiv innvirkning, både mentalt og fysisk.

Det gir meg en følelse av mestring. Det er godt å bli sliten.

Men når jeg aner at det ikke er derfor jeg blir gitt det tipset eller forslaget. Så blir jeg litt nedfor.

*

Tilbake i leiligheten, tok jeg et bad.

Spiste kvelds.

Og la meg.

B

Onsdag dere, og tid for avtalen min med individual behandler.

*

Denne dagen var det samme opplegg på morgenen som de to forrige, men tok buss tidsnok, kom meg vel frem og drakk til og med vann på venterommet.

*

Allerede på bussen tenkte jeg på dagen før. Og det jeg opplevde som ett nederlag. Sa det til og med i timen. At det med pus gikk greit og at jeg hadde nådd frem til mamma, da en “konflikt” oppstod.

Men akkurat det med skolen. Var nesten som at jeg ikke ville snakke om. Første dagen hadde gått greit den. Men så gikk alt rett vest. Andre dagen.

Jeg hadde opplevd angst og det å bli handlingslammet.

Men jeg hadde skjøvet det bort etterpå, for hvorfor skulle jeg gi det rom? Det gav meg ikke noe.

Det var en skuffelse.

Men jeg begynte også allerede før timen å tenke på hvorfor det er slik? Hvorfor jeg får helt fnatt.

Dermed var dette naturlig å ta med seg inn i timen.

Og det er IKKE så rart, jeg får stadig tilbakeblikk til hvordan skolen var da jeg var liten. Barneskolen var et mareritt. Jeg stod mye for meg selv, og jeg likte ikke at den eneste plassen jeg kunne være i fred, var rett ved lærerens “spisesal”.

Jeg opplevde ofte at jeg var på “utstilling” da. At ALLE kunne se at jeg ikke trivdes eller klarte å være et vanlig barn.

Å bli sendt til rådgiver, var ikke særlig koselig det heller, det gav meg jo bare mer intrykk av at jeg ble opplevd som rar.

Jeg fortalte behandler, at jeg skulle ønske en voksen så meg, kom bort å pratet og så til meg, der jeg sto på “utstilling”. Jeg tror det er første gang jeg setter ord på dette. Behovet for å bli sett og sett til. Det brakte frem tårer.

Dessuten var ikke den perioden noe skjekk for meg, eller dem rundt meg, vi gikk gjennom noe vanskelig som familie.

Jeg gikk i klasse med en gjeng med folk fra et annet nabolag og da jeg endelig skulle få begynne på skole med min “barndoms bestevenn”, på ungdomsskolen, skjærte det seg, også.

Vi var en gruppe på fire jenter, venninnen min sine to venner fra barneskolen, henne og meg.

Jeg var tydeligvis litt for “goodie to shoes”. Fordi jeg ikke gikk hjem via en bilvei, fordi jeg ikke hang med eldre typer, ble tatt for tyveri og gjorde hvem vet hva i et dukkehus.

Jeg slapp unna, kan man si.

Og selv om jeg er takknemlig for det i dag, så var det ikke så kult at ALLE på samme trinn gikk rundt å snakket om at en av foreldrene mine hadde tatt seg en prat med venninnen min sine foreldre. Vedkommende hadde sett mer enn jeg selv innså. At jeg var nedfor.

Så dermed ble ungdomsskolen et mareritt det også. I tillegg var begge store søstrene mine ute av huset. Hver av ulik grunn. Så da var ikke det noe støtte å få derfra.

Videregående var ikke stort bedre, jeg satt mye alene da og. Men da mer tilbaketrukket, på en sofa eller en benk, en plass, lang unna stirrende blikk.

Rådgiver tok tak i meg en dag, men da sa jeg bare at jeg trivdes i min egen ensomhet. Tror det var en løgn. For jeg klarte ikke omgåes andre, så det var lettere å bare si det.

*

I løpet av timen fikk jeg tilbakeblikk på ett minne der en gutt i klassen med vilje hoppet over meg da en bunke ark ble delt ut. Fyren var opptatt av hevn fordi han ikke lenger satt ved siden av matte geniet i klassen. Jeg ba om å få bytte plass da en annen gutt, hele tiden skulle plage meg. Lite ante jeg at han kun ville ha oppmerksomhet. Han fikk seg ett varig merke med en passer.

Men jeg ble også bevist at det ikke er noen som tvinger meg til å gå på skole nå, at jeg ikke er nødt til å møte opp på forelesningene.

At jeg klarte å møte opp, til tross for alt. At jeg ikke stakk pga. angsten, jeg så meg rundt og fikk det arket ( lille meg ville ha vært stolt) og ønsket å hjelpe en annen. Det er fremskritt.  Første dagen. Jeg må ha tolmodighet med meg selv. En ting av gangen. Det vil gjøre meg sterkere til å takle det neste gang. Den neste utfordringen.

Dermed dro jeg fra samtalen, med lettelse, ja jeg hadde felt noen tårer, men det var viktig, for å ta vare på meg selv. Kjenne hva alt dette har gjort med meg. For så å klare neste steg. Forhåpentligvis.

B

Uæææ, da var det tirsdag og igjen tid for å møte opp til undervisning.

*

Jeg sto opp, så til pus og gikk først til nærmeste bussholdeplass, men bussen stoppet ikke, når jeg strengt tatt var på vei til å krysse veien foran sjåføren. Arg. Dust.

Derfra gikk jeg til neste holdeplass som ligger ved hovedveien. Den tok litt tid å komme, men den stoppet nå ihvertfall.

Så var det å gå oppover “fjellet”, trappene og inn på skolen. Og opp flere trapper.

*

Timene gikk greit.

Jeg virkelig misliker angsten. For den blir så jekla tydelig, i denne typen situasjonen. Jeg får ikke slappe av. Kroppen skriker kom deg f* meg ut av dette “buret”. Nå kan alt skje. Du kan bli satt i søkelyset. Spurt av læreren. Blitt snakket til av en fremmed. Måtte arbeide i lag. Og er det noe jeg får helt fnatt av så er det å arbeide i lag.

Om bare en forelesning kunne foregått uten at foreleseren måtte nevne “gruppeoppgave”, så hadde jeg vært så lykkelig.

Jeg liker ikke det ordet. Det vrir seg inni meg.

Det er som en rød lyspære lyser opp med en gang det begrepet blir sagt.

Og hva er kroppen min lært opp til å gjøre da? Jo, finne en vei ut, forsvinn ut til biblioteket, gjør deg minst mulig, se opptatt ut, bruk telefonen, gjør et eller annet.

Jeg endte opp med å gjøre denne gruppe-oppgaven, alene. Ikke spør meg hvordan jeg klarte det. Jeg vet det ikke selv. Kroppsspråket mitt må ha lyst opp med “do not disturb”, “leave me alone” eller kanskje jeg lyktes å forsvinne faktisk, i mengden.

*

Etter dette var jeg ikke særlig stolt av meg selv, det jeg ikke klarer blir så tydelig. Jeg kan så mye bedre. Eller? Hvorfor må det være så vanskelig?

*

Jeg dro på Macen.

*

Hentet noen ting på “klikk og hent”.

Damen på H&M var så hyggelig. Jeg hadde en kode som ikke funket. Hun forsøkte selv, det var slik at pakken var på lageret deres.

Etter dette tenkte jeg, hvorfor er dette så enkelt da? Det var jo ingen problem å prate med henne. Og hun var jo bare super snill. Enkelte ganger har ikke dem i kassen vært like blide. Så kanskje jeg bare var heldig.

*

Hjemme brukte jeg tid på telefonen.

Fikk i meg kvelds.

Og sovnet litt etter bb kom hjem fra jobb.

B

Ny uke, nye muligheter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Er det ikke det en setning som er blitt brukt til det uendelige?

*

Mandagen gikk fint for seg.

Jeg sto opp og så til pus. Det har blitt en rutine nå, å gi henne rent mat og vann og tømme dokassen.

Så tok jeg bussen til gruppen. Vi var alle en trøtt gjeng. Ble møtt med at jeg alltid går i morsomme sokker, og at det er litt kult.

*

Jeg har ikke instinktivt valgt det, tror jeg. Eller vent det blir feil. Jo det er gjort instinktivt, altså uten å tenke over det.

Jeg har likt artige sokker en stund nå. Og jeg syns det er noe behagelig over det å ha på sokker så de synes, tredd over tights f.eks.

Når jeg er ute å løper, har jeg ofte på sokker med griser på som har smultringer rundt livet. Hos kattene hadde jeg på sokker med sushi på, en gang eller to. Når det var snø ute, hadde jeg på meg rosa sokker med palmer på. Men da syns jeg det ble litt feil. Selv om det kan være fint å tenke på syden og fint vær når man er mitt oppi vinter og snøkaos.

*

Det var litt fint at det ble lagt merke til. Ikke at det har vært noe jeg planla, men det at noe jeg syns er gøy er kommet frem for et annet menneske uten å si det.

Det er iallefall en måte å vise omverdenen at man har en morsom side, selv om alt annet måte tilsi det motsatte.

*

Gruppen var fin å være i. Det gav en følelse av å være god. Kunne hjelpe andre med egne erfaringer og vise andre sider av en sak. Man trenger ikke å måtte dele selv, eller ha ett eget tema, for å kjenne at man gjør noe, viktig.

*

Derfra dro jeg bort på big bite. Så til meny for å handle inn noe pålegg, melk og mat til foster-pus.

*

Hjemme tok jeg ut bosset, før jeg like så sovnet imens jeg hørte på podcast på golvet på badet, sammen med pus.

*

Tok en dusj og gikk rett i seng.

B

Da var det tredje dagen jeg måtte ut.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Denne gangen til dyrenes hus.

*

Vi har som jeg har nevnt før, hvert en for lite om torsdagene. Nå har det fikset seg heldigvis! Vi har fått en ny medarbeider.

Dermed gikk vakten denne gangen som smurt. Det er fint å få litt bedre tid på seg, og derfor også mer tid til å omgås kattene på huset.

*

Etter vakten min, dro jeg bort på ett av sentrene i nærheten og handlet inn til helgen. Derfra gikk jeg til IKEA, som jeg ikke hadde vært på en stund og spiste middag.

Jeg tok buss hjem og så til pus. Hun hadde ikke spist så mye, men så ut til å hvile seg.

I dag har jeg ordnet litt bedre liggeunderlag til henne, den traff jeg blink på, for sengen jeg hadde laget til, den gav hun blanke f* i.

Det gjør godt å vite at hun ligger litt mer behagelig og ruller seg inn som en kanelbolle.

*

Nå på kvelden har jeg egentlig bare scrollet på telefonen og pratet med mamma.

Hva resten av dagen bringer får jeg bare vente å se.

B

I dag kjente jeg på det å være sliten.

Har måttet gå ut hele uken, to dager så langt.

*

I dag har jeg vært inne, sett på serie, lest litt og så gikk jeg ut for å løpe. Det var godt å få fullført, enda en gang. Det kjennes som mestring og av den gode typen.

Det var mye folk ute, unger som nøt snøen og akte.

Og noen som spilte fotball.

Det var satt ut nye lys nær banen, dermed var det ikke så altfor mørkt, når det først ble mørkt.

*

Så bar det inn igjen, dusje og prate med mamma.

Jeg ordnet litt større område for pus, så hun ikke bare er inne på badet. Det så ut til å falle i smak.

Så spiste jeg middag. Tomatsuppe, med makaroni og pølsebiter.

*

Nå er jeg trøtt dere.

Men det ble innlegg her likevel.

God natt.

Vi er kommet halvveis i uken, wohoo.

B

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da har jeg vært på min første skoledag.

*

Det var den andre tingen som gjorde at jeg nesten bikket under sist mandag.

Ikke bare hadde jeg hatt gruppe, men jeg ante ikke da jeg sto opp at jeg også skulle bestemme meg for å gå tilbake til skolen, og bli fosterhjem.

Jeg fikk helt fnatt.

Det var jo bare tanker, ideer jeg hadde hatt også vips kastet jeg meg ut i det uten å holde meg for nesen eller tenke stort rundt det.

*

Det gikk fint, trodde jeg skulle komme sent, men rakk det akkurat. Fikk også alle disse tankene mine, om hva, hvis, hvordan.

Hva om jeg blir sen, vil jeg da måtte gå inn til andre time, hva om jeg bare går inn, da vil alle se jeg er sen, hva om skoene mine lager dritt-høy lyd, for det gjorde dem på bussen, bør jeg gå inn uten, vil ikke ha oppmerksomhet.

Jeg ble veldig bevisst mine tanker og handlinger.

Det jeg tenkte stemte ikke helt med deg jeg endte opp med å gjøre.

Alle disse tankene som før holdt meg tilbake, var der bare, jeg godtok dem.

Men dem fikk ikke noe å si hvordan jeg handlet.

Jeg tok på meg brillen for å se godt, ikke som før da jeg unngikk det for å skille meg mindre ut. For å ikke føle meg som en klovn.

Som gjerne endte at jeg jeg gikk glipp av en del og hadde hodepine etterpå.

Jeg var tryggere på meg selv, kunne sitte i ro og ba om ark da dem hoppet over meg. Ikke med ord akkurat, men med handling, jeg så meg rundt og klarte via kroppsspråket å vise at jeg ikke hadde fått. Ville nesten be om en kopi til en foran meg som heller ikke hadde fått. Men vet ikke om hun ville ha eller om hun bare ikke fulgte med.

Men det får bli en utfordring til nesten gang.

Gruppearbeid ble det også og jeg fikk litt panikk, da jeg fikk vite det i begynnelsen av timen. Men det gikk seg til da læreren sa man kunne gjøre det individuelt om man ønsket det.

Da var ikke presset om å måtte finne seg noen å være med der lenger. Og jeg gled litt mer inn i felleskapet. Ved at ingen la merke til om jeg ikke ønsket å være med noen andre pga. angst , eller om  jeg rett og slett valgte å jobbe selvstendig bare fordi.

*

Alt i alt har denne dagen vært en suksess.

Pus har klart seg fint også.

B

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I dag var jeg tilbake i MBT gruppen. Det var veldig givende.

*

Selv fortalte jeg om at jeg er blitt forster hjem.

Og alt av små-diskusjon det innebar.

For det ble ikke tatt imot med bare positivitet fra foreldrene mine. Jeg vil ikke si hvem som sa hva, men den ene parten støttet meg og den andre var ikke så imøtekommende, kom med mer stress enn støtte m.a.o.

Men det har jeg opplevd har endret seg litt de senere dagene, da denne parten faktisk har vist seg å være interessert i prosessen med pus i hus og dens utvikling.

Vel å merke etter jeg sa fra at jeg ikke trengte be om tillatelse, og sa diskusjonen var ferdig og blokkerte vedkommende. Jeg fjernet blokkeringen samme kveld, og åpnet dermed for kommunikasjon. Men på mine vilkår.

*

Dette ble veldig godt mottatt av dem andre i gruppen, jeg fikk full støtte. Jeg hadde handlet modent, satt grenser for meg selv og gjort noe jeg har villet lenge. Jeg burde være stolt.

*

Jeg glemte lommeboken min i dag, så noe spising ute eller handling ble det ikke. Jeg var innom posten. Der man kun trenger hente-kode og ikke legg.

*

Derfra tok jeg buss hjem.

Så til pus som hadde klart seg utmerket alene og tok ut søppelet.

*

Nå i kveld har jeg fått i meg noe mat, pratet med mamma på telefon og slappet av. Jeg trenger det. Merket jeg var litt trøtt i dag morges.

Og i morgen må jeg ut igjen.

B