Madeleine McCann.

Jeg så for en tid tilbake på dokumentaren til denne kjente forsvinningssaken. Jeg hadde ikke tenkt så mye over det,men det er klart det endret seg da jeg satte meg bedre inn i den nå og ikke da det hendte. 

Jeg stiller meg selvsagt spørrende til foreldrene, som så mange andre, noe skurrer når det kommer til dem. Hvorfor forlot de Portugal når søkelyset ble satt på dem. Hvorfor tok de ikke bruk av barnevakt tilbudet som ble tilbudt på hotellet. Om de er skyldige, hvorfor velger de å ta opp igjen saken, dersom den er foreldet. Om man tenker som en kriminell ville man kanskje vært overlykkelig, og tenkt at man slapp unna billig unna, men kanskje er det nettopp dette de ønsker. Å virke som “vanlige” foreldre som aldri gir opp håpet på å finne sin datter. 

Så til hotellet. Hvorfor ble ikke informasjonen ang. råd av bruk av overfallsalarm til stuepikene videreformidlet til de besøkende. Hvorfor velger turismeindustrien popularitet fremfor sikkerhet. Hvorfor gav ingen beskjed om gjentatte tilfeller av barn som ble besøkt på natten av en fremmed fyr, I løpet av den siste tiden. 

Hvorfor tok ingen ordet da man så menn ved stranden, son foretok en slags undersøkelse på samme tid som forsvinningen. 

Hva med reisefølget, hvorfor blir ikke dem mer inkludert i etterforskningen. Hva med de andre barna, hvordan kunne da sove gjennom alt støyet som foregikk på hotellrommet kvelden så Maddie forsvant. Hva med funnene hundene fant, både på Maddies dukke og i ferie leilighet etter forsvinningen. 

Hvordan er det mulig at ingen har sett Maddie. 

 

Kom igjen dere, kom igjen!

Da er det blitt en stund siden jeg skrev her sist. Har vært litt flat følelsesmessig. 

Mye har skjedd, men jeg har ikke tatt det helt inn over meg. Det som er skummelt med det, er jo at det plutselig kan komme som en bølge i ettertid. Hvem skal redde meg da? 

Jeg er som de fleste, en person som styres av følelser. Og er dem ikke der, så kan man rett og slett drite i å høre noe fra meg. 

Jeg valgte likevel å stikke innom, for å se om det ligger noe inni meg likevel. Det er det som oftest, jeg vet aldri hva jeg begir meg ut på. 

Håper ferien nytes for dem som har det og heier på dere andre som slår følge etterhvert <3

B