Ikke har jeg hvist det, ikke har jeg planlagt det, jeg fikk vite det gjennom en annonse.
*
Litt rart blir det, jeg har bodd her i leiligheten i tre år.
Første året bodde det ett par fra Polen ved siden av meg, de to neste årene, hun som bor her.
Begge har vært rolige, ikke mye bråk.
Så håper de neste, også er det.
*
Orker ikke enda en som driter i alle rundt seg med musikken sin og som når blir lagt ut en beskjed til alle, om at det ønskes ro, tar det så til seg og sladrer til mammaen sin.
For at jeg så å bli ringt opp og bli noe inn i granskauen hakket på.
For noe som i utgangspunktet kunne blitt tatt imot modent og gjort noe med.
*
Det er altså en av de tre andre jeg deler inngang med.
*
Grunnen til at jeg blir så forbanna hver gang jeg husker det er, at hverken fyren eller moren ser ut til å noen som helst empati for andre.
I dag da det var visning, spilte han gitar.
READ THE ROOM DUDE.
Ikke gjør du det lett for hun som selger, og ikke gjør du det lett for dem som bor rundt deg.
*
Tilbake til det jeg innledet med, håper det er greie folk.
Har vært heldig med dem forrige.
Så vi satser på at det går samme veien denne gangen.
Arbeidet med å finne min stemme her på jorden har vært temmelig lang og vond. Det har vært mine egne murer, andres stemmer og alt som liksom skal være og ikke bør være.
Hva man skal kjenne og ikke kjenne.
Mene og ikke mene.
*
En formening. Om absolutt alt.
*
Også finner denne jenten seg en stemme. Selv om den er spinkel og ikke har mye å bygge på.
Forsøker å gjøre seg hørt. Respektert og lagt merke til.
*
Så er det alltid noen som skal skrike høyere og overdøve.
Alltid noen som skal legge tusenvis av hindere og ødelegge.
Alltid noen som skal hviske, dette kan du ikke, dette bør du ikke, dette kan du glemme.
Det er mange rundt meg, men det som skiller seg mest ut. Er et søskenpar, en gutt og en jente på kanskje fire-fem år.
Jenta roper gjentatte ganger “ikje ta meg, ikje ta meg”. “Ikje ta meg, ikje ta meg”.
Gutten gjør det omvendte, som man som liten ofte gjør, og springer etter henne.
Dette foregår lenge, koselig er det at barn kan leke og at det bare er gøy.
Om noen år vil de merke at ting endrer seg rundt dem, kanskje fordi noen irettesetter dem eller noen sier noe som er kjipt og dem vil kjenne at dem må forsvare seg.
Da er leken ikke å kjekk lenger.
*
Da dem var i ferd med å gå, hører jeg gutten si “bæsj” og jenta si “hade din bæsj”.
*
Det jeg sitter igjen med fra denne hendelsen, klart man skal få lov til å leke og ha det gøy, men man skal slutte mens leken er god.
Denne uken har jeg sett så mye uggent her inne på blogg.no, tenkte derfor jeg ville spre litt glede og komme med fem blogger jeg har lagt merke til og følger med sånn innimellom.
*
Mammapåhjul, er mye innom henne. Jeg synes hun er så flink til å sette ord på ting. Både det som er bra i livet og det som er vanskelig.
Frodith, er en fargeklatt uten like. Måten hun forteller ting på, med medfølgende tegninger synes jeg er så fint. Du skulle ha kommet ut med bok du Frodith, sånn lettlest litteratur for både barn og voksne.
Bunny, du skal ha for å tørre å skrive rett fra leveren. Ikke en jeg ser så mye til, men får med meg en del av blomster postene dine og de søte hundene.
Happy, blir så glad av å se oppdateringer fra henne. Spesielt bønnene. Det er noe veldig fint og oppmuntrende ved å lese dem. Jeg kjenner meg ihvertfall god nok på innsiden, når jeg har fått med meg dem.
Eliseamanda, er innom henne for å se på OOTDs. Hun danser og det synes jeg er så kjekt, tror det har noe med at jeg innerst inne er en liten ballerina selv.
B
Ps: legg gjerne igjen dine fem fine i kommentarfeltet.
