Onsdag, var det tid for å dra til tannlegen. Aner ikke hvor lenge siden det er siden jeg var der sist. Og helt ærlig, hvem går der frivillig?. 

Det er jo dritt dyrt i tillegg. Spørsmål: er det en sammenheng mellom dårlig tannhelse og psykisk helse? 

Jeg leste hinn dagen noe om en person som hadde slitt med tennene sine fordi hun mente hun ikke fortjente å få dem fikset. Foreldrene sørget for at søsknene fikk tannregulering, men ikke henne. De hadde det for vane og si at det ville koste dem skjorta. Jeg synes det var dårlig gjort, spesielt da hun senere fant ut at man får støtte til det og at det ikke hadde hatt noe økonomisk å si for hennes foresatte.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Uansett, tilbake til det jeg startet med. Jeg hadde time klokken 16.30. Ble gitt skjema for registrering. Deretter tatt røntgen. Det jeg først reagerte på, var at jeg ikke fikk krage på. 

Personen som tar bilde går jo ut for å ta bildet. Mens jeg som blir tatt bilde av, fikk ikke beskyttet meg for strålene. Så var det tid for å gå inn til legen. 

Han var rett på å si alle feilene jeg hadde. innsisterte på å fikse hull med en gang. Jeg var der kun for en skjekk og rengjøring. Ikke tale om noe borring.

Jeg takket nei. Og så startet han på det som var på dagsordenen. Han var meget hardhendt. Pirket og hakket. Trodde nesten det var ham som ville stå for hullene. 

Jeg angrer ikke på at jeg takket nei til tetting av hull, etter måten han utførte rensingen. 

Da jeg var ferdig, følte jeg meg mer ukomplett, altså det motsatte av hva navnet til kontoret deres heter. Vil ikke gi dem et dårlig rykte. Bare gi folk en liten heads-up. 

Jeg må nesten få fikset “problemene” mine, men jeg vil heller betale litt mer og bli tatt hensyn til, enn å kjenne på å bli tvunget til noe jeg ikke var forberedt på og betale mindre.

B

Tirsdagen kom og jeg måtte stille opp til sameie møte. For en gangs skyld ville jeg gå på det møtet, men for å kunne forsvare meg og ikke gi anledning til å bli baksnakket.

Om temaet bråk kom opp, skulle ikke mitt navn bli dratt ned i sølen. 

Jeg hadde IKKE gjort noe gale og hadde dermed ingen grunn til å være flau. Det var ihvertfall det jeg fortalte meg selv i det jeg gikk inn i huset hvor møtet skulle være.

Det var ikke mye nytt som ble tatt opp. Mye hvisste jeg fra før. To leiligheter var blitt solgt og det til bra pris, så om jeg en dag skulle føle for å flytte, så virker det som plassen er attraktiv for kjøpere, enda det ikke er super sentralt. 

Det ble valgt nytt styre og bråk ble såvidt nevnt. Det var ikke lenger et problem. 

Jeg kjente jeg ble forbanna (etter at jeg måtte ta støyten, ja). Men samtidig beroliget da en beboer nevnte at hun syntes enkelte kunne bråke da de smelte igjen postkassen. Fader og, om det er grunn til å sutre, var min klage i hvertfall med solid grunnlag. 

Sum sumarum er at fyren jeg ikke fordrar, nå er blitt formann. Så om det skulle være noe, så går alt gjennom ham. 

—————————————————————————–

Jeg overlevde møtet. Og hadde med en støttende mor. Så om det skulle blitt noe “krangel”, så hadde hun fått frem klørne og forsvart meg. 

B

Mandag, startet med risting i veggene. Jeg våknet. Det måtte ha vært noe. Jeg søkte det opp på nettet. Ingenting. Jeg sovnet igjen.

Det hadde vært ett jordskjelv ute i Nordsjøen og man hadde kjent det over hele vestlandet. Fant jeg ut etterhvert.

Jeg pleier aldri å våkne til slikt. Men denne gangen kjente jeg det. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg sto opp og tok bussen til Knarvik.

Så var det tid for gruppe- behandling. Jeg kjente jeg var pissed. 

Jeg satt meg ved siden av hun ene behandleren jeg kjenner best. 

Jeg følte på at hun ble overkjørt av hun nye behandleren, som tok styringen. 

Jeg kjente jeg var sint for at det virket som om de fikk opplæring av oss deltakere. De hadde liksom ikke noen kontroll, det hele virket vimsete og det var irriterende. 

Vi startet med gjennomgang av forrige times bidrag. Og en i gruppen følte seg “nødt” å si noe. 

Jeg kjente det koke over og sa, vel ikke si noe da. Av og til trengs ikke det. Temaet gikk over på det å gi tilbakemelding og hvor lite greit det er å ikke få noe. Da satt jeg å følte meg som en drittsekk for å be hun ene om ikke å si noe, bare fordi hun kjente hun måtte.

Vi begynte med å lese hverandres epikriser. Noe som er normalen når noen nye starter. Og den dagen var det en ny. 

Da den første var blitt lest. Var det min tur. Da klarte jeg ikke holde tårene. Jeg hadde dagen før fått vite at min såkalte “barndomsvenninne” bare hadde brukt meg. Da hun valgte parti med noen andre og ikke ville være med meg lenger. Det var hennes måte å hevne seg på noen som hadde gjort det samme mot henne. 

Å vite dette. Endret hele måten jeg så meg selv på. Så da har jeg aldri hatt en venn. Jeg var knust. Jeg hadde trodd vi var venner, helt frem til ungdomsskolen. Men jeg har bare vært en kloss i hennes spill. 

Jeg har opp gjennom årene gitt denne personen litt for mye styring. For hun var jo min beste venninne. Om hun syns jeg var kjedelig, var jeg vel det. Å siden har jeg ikke turt å åpne meg opp for andre. 

Å vite at det kun var hennes måte å gjøre det samme mot en annen det hun selv hadde opplevd, åpnet øynene mine for det hun har tatt fra meg.

Jeg var god nok. Jeg var verdt å bli kjent med. Jeg kunne ha hatt venner. Jeg kunne ha gjort så mye gøy. Men i stedet isolerte jeg meg bare mer og mer. 

—————————————————————————–

Å innse dette. Etter så mange år. Er utrolig kjipt. Om jeg skal vri det til noe positivt, er det å tørre å være meg selv. Jeg ble avvist av en som selv hadde blitt det. Ikke pga. hvem jeg var eller er, men fordi de ville være like dum som deres “venn” var mot dem.

B

Denne uken har vært noe for seg selv. Og den er enda ikke over. 

Jeg har ikke vært å løpt på to uker. Og tenkte å få det inn i dag, på den ene dagen jeg ikke har noe jeg MÅ gjøre. 

Klokken er litt over fem. 

Vil helst komme meg ut før det blir mørkt, så da er det snart på tide og ikke kjenne etter på hva jeg føler inni meg, for da kommer jeg meg aldri på banen.

Det er så lett å bare tenke at jeg har gjort så mye allerede, gi deg selv som slack. Eller at været er noe dust i dag, la oss bli inne. 

Eller hvorfor gjør du dette? Det er et ork og det kjennes ut som du dauer når du holder på. 

Men jeg må ut. Der er bra for meg. Ja det er slitsomt. Ja det tar tid. Men det gjør godt å føle at du har klart noe. Om det kun er den ene dagen. Så kjennes det bra.

B

Sitter å er engstelig. Gjør ingenting. Rotet rundt meg vokser. 

Jeg orker ikke.

Jeg vil ikke.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det flyter over. 

Og jeg befinner meg midt i.

Jeg har brukt opp energien min. Kapasiteten til å omgåes andre. 

Jeg står opp for å kun sitte.

Sitte i en sofa som holder rundt meg.

B

For bare å stille et spørsmål. Fikk jeg beskjed at jeg hadde hengt ut noen. 

Jeg ble fortalt at jeg var voksen. Personen hadde søkt meg opp i folkeregisteret. (Vel det er sønnen hennes og, hvorfor ringte ikke han?).

Jeg kunne ikke forvente å blitt tatt hensyn til, men personen som bråker, skal få lov til å synge/spille til alle tider på døgnet for for ham er det terapi?.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For en tid tilbake hadde det lekket fra denne personen sitt tak, de påstod at det var fra min dass, og etter at de fant ut at det var komt hull i et av rørene deres, så hadde de ikke ansikt til å si fra om dette? ( Mitt toalett var det ingenting gale med, og det var de oppe å sjekket selv).

Dette ble tatt opp fordi jeg ikke åpnet første gang de kom. (Jeg var nettopp flyttet ut for meg selv, engstelig og jeg liker ikke å prate med fremmede, allikevel åpnet jeg opp for dem, ved en senere anledning). 

Personen fortsatte med at jeg hadde vist styrt på med oppussing lenge før jeg flyttet inn og det var vist plagsomt for dem. 

(Det var en/ to ganger i måneden, en dag pr. helg, når jeg fikk skyss og noen hadde tid, det var mye som måtte fikses. Forrige eier stakk fra stedet og det så ikke ut. I tillegg måtte det komme folk å se alt som var, før vi kunne kaste, selge eller dyp rengjøre. Jeg var ikke klar for å flytte inn, leiligheten var ikke klar og ting tar tid). 

Ellers kunne man høre at jeg gikk på natten. Herlighet. Ok. Så da skal jeg bare tisse på meg da. Holde meg til neste dag?. De gangene jeg har spasert litt i stuen, er IKKE om natten og det er for å få inn de siste stegene for dagen. Og det er fader meg INGENTING i forhold til det forbaska støyet deres. Jeg husker ikke at jeg skrev under på å bo i et øvingslokale. 

Det var kanskje ikke min type musikk smak, ble det påstått. Hun likte sønnens musikk. Ja for det er kanskje rolige sanger på akustisk gitar hun tenker på? 

Men jeg derimot må høre på hmm, gauling med en gang fyren kommer inn døren? Ikke en gang i ny og ne, men HVER gang. Jeg må høre på el gitar med forsterker, trommer, keyboard. Sanger på repeat. Jeg hører noe bra musikk, men og dritt musikk. Jeg hører kjærlighets sanger. (Som jeg neppe tror han synger for mammaen sin). Jeg hører rock og pop og hele resten av katalogen. 

I tillegg til samlingene han har med vennene, som også synger, men da karaoke og ting som høres helt dust ut.

På alle tider av døgnet. Og ikke bare i helgen.

Jeg trenger ro. Noe ro må jeg kunne kreve. Men det var det ikke rom for. De kunne ikke vite når jeg hadde en dårlig dag, men det skulle selvsagt tas hensyn til at sønnen hadde vært “ensom” pga. F*ckings corona? 

( Det var en pandemi! Alle var ensomme, alle var innestengt, alle måtte ta hensyn. Er/har plutselig verden blitt/vært fungert rund ham, nå liksom? For da var det fader meg news flash for meg).

Det avsluttet med fortelling av noe som liknet et familie historie, og det ble sagt at jeg ikke viste hennes. Det svarte jeg , med å si at hun viste heller ikke min. 

Naboen ved siden av, fikk noe sendt hennes vei og. For vi hadde tydeligvis snakket sammen.

Det måtte jeg jo, for å forsikre meg om at det ikke kun var jeg som lagde trøbbel. De nedenfor henne, leier kun, og snakker ikke norsk. 

Jeg følte meg trakassert.

Og egentlig litt redd. 

Hun hviste noenlunde hvem alle var i sameiet. 

Så da går vel hun rundt og fisker opp dritt på oss alle.

Dama er ikke ok. Vil jeg påstå.

B

————————————————

Recoveryen  min fikk seg et uforventet tilbakeslag. Det satt meg ut i et par dager. Var urolig, sint og lei. 

Saken er den at helt siden jeg flyttet for meg selv, har det bodd en “musikklærer” i etasjen under.

Og musikk spillingen hans har ofte vært et tema, enten noen har vært på besøk eller ringt meg. Det har alltid vært noe i bakgrunnen.

Mot slutten av året i fjor, var jeg blitt drittlei. Jeg forhørte meg om det var en “plage” hos personen ved siden av. Og det var det. 

Fyren spilte til alle tider og hele f*ckings tiden. Det var så mye at jeg holdt på å bli gal. 

Både gitar, keyboard, trommer og synging. Med forsterker så det var umulig å IKKE høre det.

Og ofte samme sang, om og om igjen. 

I tillegg til såkalte “random” karaoke kvelder han holder, i uke dagene.

En gang hørte jeg han spille gitar mitt på natten. Og da jeg ble vekket en søndag kl. 9. Da hadde jeg fått nok.

Jeg spurte på lukket gruppe på Facebook, om vi kunne ha regler for støy. Jeg fikk tommel opp av side naboen min. Et øyeblikk senere tikker det inn en melding på messenger. Men i mappen over folk jeg ikke har som venn. Det var en fra lukket gruppe, for oss i sameiet.

Personen bad meg ringe. Først hadde jeg tenkt å la det fare. Så valgte jeg å si kort at det var blitt for mye for meg. Jeg rakk såvidt å trykke send, da personen ringer meg.

I andre enden var det en dame. En dame som påstod at jeg hadde hengt ut sønnen hennes i sosiale medier. 

Noe jeg ikke forstår hvor hun har fra. Vi er tretten medlemmer i den gruppen. Utenom henne, sønnen, naboen ved siden av, meg og tre personer som leier ut til andre, som alle vet om “musikken”, er det seks andre beboere. 

Jeg må da for fader meg få lov å spørre om de også plages, uten å nevne person eller navn på den som står for bråket selvsagt. 

Det er null forståelse å få fra denne damen, som helt hysterisk kjeller meg ut.

Hun snakker både på innpust og utpust. Helt ærlig lot jeg hun snakke for seg selv er øyeblikk.

Herlighet så mye ulogisk tøv som kom ut av den kjeften. Jeg fikk inn et par slag i forsvar. Så mye dritt jeg fikk var helt absurd. 

Det endte opp med at jeg på gråten sa at det her orket jeg ikke mer og la på. 

B