Mandag var det gruppe igjen, da var det ikke noen andre som hadde oppe tema. Så jeg fikk fortalt dette med katt, bitt og død.
Betryggende å få vite at ikke bare jeg har opplevd å føle seg hjelpeløs i en akutt situasjon. At det kan være lurt å insistere på å få ha med seg noen til undersøkelse.
Og at jeg ikke er skyld i at pus døde, mest sannsynlig døde den av det som gav meg infeksjon.
Bare synd Mr. T måtte lide.
Feiret niesen min hos søsteren min og co, etter behandling.
Tirsdag var noe chill dag, måtte bruke dagen på å hente meg inn igjen. Det å være tante krever mye psykisk.
Onsdag var jeg ute å løpte. Det var tungt og det små regnet.
Torsdag var jeg hos dyrebeskyttelsen, mye mjauing. Men koselig.
Fredag hadde jeg time hos individual behandler og var bortom til pappa. Han hadde laget semulegryn grøt. Det var godt!.
Lørdag var jeg hjemme. Og søndag var jeg med kjæresten.
Ha en fin uke folkens 😉
B
Forrige uke var omtrent lik de andre.
Gruppe behandlingen var tilbake, etter noe sykdomsforløp og pinse.
Feiret bursdagen til broren min på tirsdag og utsatte løpingen til torsdag, hvorpå jeg får vite at katten som beit meg, døde.
Det var sykt trist å høre. Jeg fikk sjokk. Og tårene trillet.
Automatisk går tankene mine dit at jeg tenker om det var min skyld. Men pus har vandret mange år alene. Den fikk komme til oss på dyrenes hus i åtte uker, før den falt om.
Den var en sånn rolig katt, en sånn som hadde en sånn litt trist mjauing. Kanskje har de hatt det vondt. Noen hadde lagt merke til at den hadde fast mage og ikke la fra seg det store i kassen. Veterinær sa det skyldtes blodpropp.
Har iallefall blitt mer var på den type lyd fra andre katter, håper vår lille venn ikke døde forgjeves og at det kan gjøre noe for å bedre situasjonen for andre.
Men det er utrolig tragiskt at noe slikt skjer.
Nå er den ihvertfall smertefri.
Hvil i fred Toppen <3.
B
Mandag var det pinse, så gruppe behandling var derfor et “no go”. Jeg brukte tiden på å forsette arbeidet på kjøkkenet, det er utrolig hvor mye skrot et lite rom kan samle. Men det gikk seg til.
Tirsdag var det dyp vasking av kjøleskapet og ovnen.
Onsdag vasket jeg klær og fikk ordnet litt på badet mitt. For deretter å komme meg ut å løpe.
Torsdagen var fin den også, inntil en av kattene gikk berserk på dyrenes hus, like før jeg skulle gå at på til. Jeg fikk meg et kraftig bitt, da jeg forsøkte å skape fred.
Så resten av dagen var jeg hos legevakten og på sykehuset. Pappa var ute på senteret da det hele foregikk, så jeg fikk skyss av ham. Orker ikke å gå gjennom hele prosedyren, men det var en del blodprøver, stikking av sår for kjekke dybden, bilder og rensing av sår med saltvann! (Noe som ikke var særlig behagelig akkurat). Jeg fikk antibiotika intravenøst og stivkrampe vaksine. Jeg skulle egentlig bli værende over natten i en seng i korridoren, men fikk dra hjem rundt 23.00.
Fredag var jeg hjemme hos foreldrene mine for å få hjelp til å rense sårene mine. Jeg gjorde helge innkjøpene mine, i forveien.
Lørdag fikk jeg hjelp igjen. Men fikk skyss av søsteren min tilbake.
Søndag tilbrakte jeg med kjæresten, vi så på et åndenes makt type program og forsatte å se på “The last kingdom”.
B
Forrige uke var litt av en uke.
Mandag var gruppe behandling avlyst pga. sykdom. Jeg tok av alarmen og forsatte å sove ut dagen. Hvordan jeg klarte det er helt utrolig. Jeg ser på klokken, den nærmer seg 22.00. Jeg sto opp for å få i meg noe mat og hold meg våken et par timer, for deretter å sove til neste dag.
Tirsdag sto jeg i hvertfall opp. Hva jeg gjorde husker jeg ikke.
Onsdag tok jeg bussen ut på senteret og møtte pappa som var snill å brakte med seg passet mitt. Jeg var innom DNB og verifiserte meg. De har lenge mast om dette og da jeg fikk en sms om at de ville måtte blokkere mine banktjenester etter krav fra myndighetene, dro jeg for å gjøre dette.
Jeg hadde til fredag 3 juni å få legitimert meg. Det tok mindre en 5 minutter å få gjort, så om du ikke har det. Så anbefaler jeg deg å stikke innom nærmeste bank, i stedet for via nettet, for det har jeg hørt, enten ikke funker eller telefon køen er evig lang om du tar kontakt på telefon.
Torsdag var jeg ute å løpte, jeg fikk følge av naboens katt. Det var skikkelig koselig å få støtte av en pus for hver runde jeg tok rundt banen. Litt vemodig var det også. For det var noe jeg hadde et stort ønske om å få gjort med hunden min. Fint var det likevel.
Fredag var jeg hos dyrebeskyttelsen. Denne gangen tok jeg meg av kattene på stillerommet. Dvs. de litt engstelige, forsiktige. Noen av dem tørr å nærme seg så det er alltid kjekt å se. Ellers var jeg innom kattungene og en katt som står for seg selv, den sliter for tiden med hyppig diare. Så den får spesial for. Det var også komt en ny pus ved inngangen til hoved huset. Den var veldig giret på oppmerksomhet og stakk nesten i fra meg, da jeg åpnet buret.
Lørdag var en rolig dag.
Søndag begynte jeg å rydde på kjøkkenet. Det var tid for dyprengjøring. Se i alle skuffer og skap, kaste det som kastes kan. Og få det oversiktlig. Fortsatte også å se “The last kingdom”.
B
Mamma sendte meg en tekstmelding hun hadde mottatt fra personen som tidligere var pastor i menigheten vi gikk i.
Han fortalte at han hadde fått et ord til meg og til henne fra mannen overfor. Han sa det derfor ville vært kjekt om vi kunne stille opp, kommende søndag.
Jeg var spent, men også redd. Jeg fryktet at jeg ville få et kjeft. Minnet om en litt “hard snakket” pastor lå ennå på overflaten og jeg likte ikke tanken på å få noe lære setning om at dette gjør du feil eller du lever ikke slik jeg vil du skal leve.
Det har nok grobunn i at jeg ikke fikk så mye ros da jeg vokste opp av de som omringet meg. Ting som ble sagt på “tull” var stikk som satte seg fast i hvordan jeg enda ser på meg selv.
Jeg var ikke sikker på hva jeg gikk til, eller om jeg i det hele tatt skulle gå, til minuttene før jeg tok bussen for å møte mamma.
Vi gikk sammen til gudstjenesten.
Alt gikk bra. Til pastoren skulle begynne talen sin og delte ordene han hadde til oss.
Mamma holdt meg i hånden.
Jeg begynte å gråte. Ikke bevist, eller sånn heftig, men ordene traff sånn. Det var bare gode ord. Jeg følte jeg ble sett for den jeg er. Ikke ble jeg trokket på, ikke ble jeg irettesatt. Bare sett. Det var godt.
Mammas ord traff også. Jeg holdt henne i hånden og hun ble også rørt.
Jeg tror vi begge trengte dette.
Jeg trengte dette.
Jeg trengte å oppleve,
at alt ikke er bare vondt,
bare kjeft og harde ord.
B
Lørdag 21 mai var en sove lenge dag. Resten av dagen var rolig.
Søndag forsatte vi å se på “The last kingdom” med kjæresten.
Mandag var det ingen behandling, så jeg var mye i mine egne tanker og lei.
Tirsdag skjedde ingenting ut av det ordinære.
Onsdag var jeg ute å løpte, alltid like festlig det. Tok i litt for hardt, for var helt vrak, neste dag.
Torsdag var jeg hos dyrebeskyttelsen. Litt tungt var det. Det ideelle er å være fire på hver vakt. Til vanlig er vi tre, og denne dagen ble vi kun to. Så jeg tok hele mottaket alene, så til en katt ved inngangen på hoved huset og tok så å så til kattungene.
På kvelden startet migreneanfall, kroppen verket, pannen var varm, området mellom brynene og ned nesen var vond. Jeg var kvalm og det var ubehagelig å bevege øyelokkene.
Jeg tenkte det først var vanlig hodepine. Så forsøkte å sove det bort, det hjalp lite. Så jeg tok den siste smeltetabletten jeg hadde og håpte det ville ordne seg.
Fredag kveld var jeg ute å handlet inn til helgen og var innom apoteket for å sikre meg smertestillende. På dagtid følte jeg meg enda uggen.
Lørdag var min kjære på jobb. Så fikk ikke vært så mye med ham. Jeg fikk derimot mye tid til å grue meg og tenke hva, hvis, hvordan angående noe som ville/kunne skje dagen derpå.
B
