I følge en undersøkelse, fra 2020, var det slik at ca. 70 % av dem som deltok, leser blogger.
Da er det for å lære noe, bli underholdt eller lese nyheter.
Dermed er det like aktuelt idag som tidligere a drive en blogg, som å følge en.
Tidene for når man leser blogger også dermed en stor sjanse for høy trafikk, er tidlig på morgenen. Altså kl 9 ish.
Så øker aktiviteten igjen ved lunsjtid.
Og på kvelden.
Men i hovedsak er det på morgenen det er mest populært å lese blogger.
*
Da tenker jeg, “typisk”.
Jeg verken er eller vil være ett morgen mennesket. Det ligger liksom ikke innbygget i meg å være lys våken eller hoppe ut av sengen i det fuglene starter på sin muntre sang. Så da har jeg kanskje svaret, på hvorfor ikke så mange leser det jeg skriver.
I dag har nesten blitt en forlengelse av helgen. Det tok vist alt av meg å komme meg tidsnok til gruppen i går og handle inn til uken.
Jeg lagde også middag for to/tre dager, så da blir det ikke så mye “ikke så veldig sunn mat” denne uken.
Jeg holder for tiden på å spille “crazy hospital” og “pop’s world”. Veldig underholdende begge to.
I tillegg til å opprettholde denne bloggen.
Jeg og kjæresten har begynt å se “House of the dragon”. Vi tok en pause en stund og så på Marvel filmene. Nå venter vi litt med å se neste film og går tilbake til “HOTD”.
En bestemor passer på barnebarnet sitt på ett og ett halvt år. I løpet av få sekunder har den ene av to hunder, en rottweiler, som holder til utenfor på terrassen, tak i barnet.
Gutten dør som følge av skadene.
Nå stilles denne farmoren for retten av svigerdatteren sin, som krever erstatning.
*
Det er kommet frem at denne hunden tidligere har vært for “hardhendt” (i mangel på et bedre ord) mot barn ved fem andre anledninger.
Hunden ble anbefalt avlivet.
Ingenting ble gjort.
Svigerdatter hadde ved flere anledninger uttrykt at hun ikke følte seg trygg med at hunden var til stede.
*
Da denne siste hendelsen hendte, ble derimot begge hundene avlivet samme dag.
*
Bestemoren erklærer seg ikke skyldig.
*
Nå mener jeg å ha lest at man alltid skal respektere dyr. Det er ikke dermed slik, at jeg mener at ingen er skyld i saken.
Dyr er dyr. Eiere blir rådet til å gi hunden sin en egen plass. Der den kan få fred. Borte fra alt som kan krype, gå, lugge og pirke. På samme måte som vi mennesker trenger ro, fra alt slags leven.
Nettopp for å unngå at slike ting skjer. For det er klart om noen kommer bort å tar meg innpå øyet eller er borti meg når jeg føler for å hvile så er det klart jeg også vil glefse til. Eller om noen brått er for hardhendt og lugger meg, så får jeg da fader meg vondt!
Når det er sagt, er det også forskjell på dyr. Og forskjeller innad i de ulike kategoriene kjæledyr. Du har f.eks. kosepuser og puser som kun kommer for å få mat. Du har mer “familie vennlige” hunder og man har hunder som er kjent for sitt temperament.
Min hund f.eks. hadde en helt sinnsykt stor tolmodighet med barn. Barna til søsteren min var veldig på å kose med henne. Men små barn har ikke alltid helt kontroll over hvor hardt dem klemmer eller klapper. Så ja, hunden min sa fra ett par ganger, slik som de gjerne gjør med egne valper, men aldri i nærheten av å gjøre dem noe vondt.
En gang var det en gutt som nærmet seg oss, da vi gikk tur, og jeg passet på å holde båndet kort. Fordi jeg visste at hunden min ikke liker brå bevegelser. Fra ukjente, vel å merke.
Barn er veldig uforutsigbare. Dem spretter, hopper og løper. Da vet ikke alltid en hund hva dette barnet vil og kan bli usikker. Min hund bjeffet i det gutten kom for nær. Klart gutten da skvatt og blei redd. Den voksne som gikk med barnet sa det gikk greit.
Jeg må innrømme det skremte meg litt og, for man ønsker jo på ingen måte at noe skal skje, ikke sant. Og ofte kan noe virke verre enn det er. For man ser ett barn gråte, og tenker hva har skjedd nå? Så er det mer pga. redsel enn noe annet.
*
Jeg kan godt forstå at denne farmoren ikke klarer å ta skylden for det som hendte. For det var ikke hun, strengt tatt, som angrep barnet. Som bestemor tror jeg aldri hun har villet at dette skulle skje. Hun har holdt dem atskilt. Ikke godt nok, men hun tok hensyn til denne mammaen som ikke følte seg trygg. Da det hendte skal hun også ha forsøkt å åpne kjeven på hunden og slått den for at hunden skulle slippe taket på det stakkars barnet.
På den annen side så er jeg ikke mor selv, men enhver kan forstå at å miste sitt barn på denne måten må ha vært og fremdeles er, helt ubeskrivelig vondt. Så om det å kreve erstatning for henne er en måte å kjempe for sitt barn, så forstår jeg henne.
Begge parter mistet noe denne dagen. Et barn og ett kjært husdyr. Noen vil si at det ene veier mer en det andre. Andre vil si at et barn er mye mer verdt. Uansett er det et tap.
Noe jeg ikke ville ønsket min verste fiende.
B
Q: hva er din mening i denne saken? Bør denne bestemoren sone og få straff? Og vil erstatningen moren krever lette sorgen over ett tapt barn? Eller er det et forsøk på få rettferdighet?
De fleste har sikkert fått med seg at mange sliter økonomisk, for tiden. Ikke bare utenlandske som kommer til Norge, men også nordmenn har vansker med å få endene til å møtes.
Noen legger ut annonser og ber om noen slanter. Andre inviterer mennesker hjem til seg for å feire jul, som f.eks. Kristin Gjelsvik.
Prisen stiger på matvarer, strøm og det vi ellers trenger.
*
Jeg har lenge ønske å gi noe til en person som ofte sitter ved en tunell jeg ofte passerer. Men jeg har enda ikke fått gjort det. Det er ikke alltid jeg har kontanter. Noen ganger er ikke personen der når jeg passerer tilbake. Denne personen tigger ikke, dem har laget diverse hjemmelagede artikler i ull. Som dem selger. Jeg vil ikke kjøpe noe, men gi noe for at dette mennesket skal få det litt bedre.
*
I dag satt jeg ved en benk inne på ett senter. Plutselig hører jeg noen som sier “sorry”, veldig lavt. Det er en ung kvinne. Hun spør om jeg snakker engelsk. Litt svarer jeg. Hun sier hun trenger noen kroner til bussbillett eller noe å spise. Om jeg kan hjelpe henne.
Jeg får vite at hun har fått seg jobb to måneder i en annen by. Hun har en liten gutt. Hun er blakk. Skal arbeide og sende penger hjem. Nå forsøker hun å samle inn noen kroner til billet. Jeg svarer først at jeg ikke har kontanter. Hun spør om ikke jeg kan ta ut noe penger. Hun er rumensk(?). Har fått seg arbeid i Kristiansund(?).
Til slutt går jeg og tar ut penger. Det minste jeg kan ta ut. Hun blir selvfølgelig veldig glad. Jeg sier hun må ha en god tur og lykke til. Hun smiler smått og sier takk.
*
Jeg valgte å hjelpe henne fordi jeg håper hun var ærlig. Om jeg hadde vært i hennes sko så hadde jeg ønsket at noen fant det i seg, å se meg.
Selfølgelig tenkte jeg etterpå at kanskje ble jeg rundt lurt. Kanskje er hun i en gruppe med andre som ser ann hvem som har penger. Og velger seg ut lette bytter.
Særlig når jeg så en ung utenlandsk mann etterpå ved et annet senter, komme bort til en norsk ungdom og spurte etter noe og hun gjorde tegn til at hun ikke hadde noe på seg.
*
Når det nærmer seg jul er det jo mange som går å skjekker postkasser, “selger malerier” rundt om i borettslag eller går rundt å markerer hus som ser ubebodde ut.
Så hvem vet egentlig hva folks tanker er. Utrolig synd er det. For man vil jo bare hjelpe. Også blir man lurt eller danner seg fordommer. Så får ikke de som virkelig trenger det, hjelp. Fordi man blir skeptisk.
Dem hadde medisinene mine, heldigvis. Så slipper jeg de dagene med ubehag og konstant angst. Jeg har dager med litt uro sånn utenom. Men dagene uten “krykkene” er mye verre.
BikBok hadde 4 for 100 kr tilbud. Ellers var det litt på Cubus. Og h&m hadde -20% på butikken til dem som er medlem.
Jeg fikk i meg mat.
Det ble en whopper, medium meny. Men jeg skulle ønske den var på størrelsen til en big mac, for jeg blir så mett at jeg blir kvalm. For big macn er akkurat passe, men mangler tomat.
Jeg traff på den ene niesen min, hun var ute med søsteren og noen venner. Jeg bare hilste og fortsatte min kveld solo.
Dem er i den alderen der alt er kleint.
Jeg er i den alderen der jeg ikke orker å forholde meg til det.
Så tok jeg bussen hjem.
Sliten, men fornøyd.
Prates!
B
Q: Hva synes du om black friday? Fikk du kjøpt noe?
Jeg får det ikke til å passe inn. Hvordan kan det være viktigere eller like viktig?
Se for deg en sirkel med barn, alle disse barna har noe de sliter med. En er på vei ut av denne sirkelen. En annen gråter og ser tydelig lei seg ut.
En annen er nettopp komt seg inn i sirkelen. Ett par av dem ser ut til å ville si noe. Hvem ville du ha snakket til først?
*
Jeg ville først ha spurt den som er på vei ut, hvor det er hen har tenkt seg.
Så sett til den som er lei seg. Så dem som ser ut til å ville ha noe å si og så spurt den som var på vei inn i sirkelen, hvor hen har vært.
*
I mitt hode er det, det som er rettferdig. Noe annet ville vært rart.
*
Når jeg da blir fortalt at det barnet som er på vei inn i sirkelen, er like viktig. Så tenker jeg hva med det som er på vei bort? ta tak i det før det blir borte. Hva med barnet som gråter? fortjener ikke det trøst? Hva med dem som allerede er i sirkelen? bør dem ikke få oppmerksomhet for å være pliktoppfyllende? Barnet som er på vei inn, kan vente. La deg lære seg å respektere andre. La det vente på sin tur.
