Mandag, vinterferien starter.
*
Det blir ikke vanlig oppdatering herfra denne uken. Mye som blir annerledes.
Jeg har f.eks. ingen planer.
Er det noen andre som kjenner at med en gang noen vet man har “fri”, så er dem rask på å ville fylle den/de dagene opp for deg?
Så for min del er det kun jeg og bb som vet.
*
Så får jeg fylle den opp med det jeg vil.
Og akkurat denne dagen, ble det latskap.
*
Laget meg middag ihvertfall.
*
Og lå på sofaen ellers.
B
Fredag, kattedag.
*
Jeg kom meg noenlunde tidsnok til huset.
Denne dagen hadde jeg vakt med to andre.
*
Det var en del å gjøre.
Det ble stillerommet, loftet og isolatet.
*
Stillerommet er avdelingen kattene kommer til etter dem har vært på mottaket. På mottaket gjøres alle innledende undersøkelser.
Man ser om pusene har chip, om dem skal kastreres og om dem har noen underliggende sykdommer.
Så får de evt. behandling på mottaket, eller dem sendes videre til hovedhuset. Der er jeg som oftest.
Der er det to store rom, det ene hvor den litt mer omgjengelige er og det der de mest redde er.
*
Etter endt vakt, dro jeg bort på senteret. Fikk i meg mat og handlet inn til helgen.
Jeg dro så hjem, klarte å sovne på sofaen og pratet med mamma på telefon.
*
Så var det bare å legge seg, som den bestemoren jeg er blitt.
Ps: Hätta en av kattene jeg skrev om hinn dagen fikk sitt foraltige hjem.
B
Torsdag, hjemme-dag.
*
Jeg startet dagen med å se til foster-pus.
Deretter bestemte jeg meg for at jeg ville ha brownie til frokost.
Ikke hadde jeg mye annet å lage meg, så hvorfor ikke.
*
Dagen ble veldig chill og fint var det.
*
Siden uken min er full ellers har jeg opplevd at jeg blir litt urolig de dagene jeg ikke har noe jeg skal. Jeg blir litt små-ensom, kan man si. Tenker en del og kan går meg litt vill i hodet mitt.
Men denne dagen begynte sent, jeg spilte noe spill på telefonen. Laget meg mat og tok det rolig.
Jeg lagde meg til og med middag på kvelden. Og det er luksus. Spaghetti med smør og egg i.
Før var det å spise fastfood luksus, nå har det å spise skikkelig mat, tatt den plassen.
Hjemmelaget er best.
B
Onsdag, løpe-dag.
*
Jeg så ferdig serien jeg restartet for litt siden.
Fant ut jeg hadde sett godt ut i femte sesong. Så det var ikke mye jeg ikke hadde sett.
Husker da jeg startet å se denne serien for første gang, for veldig lenge siden.
Jeg syns den var så fin, på mange måter.
Jeg syntes historien var bra, outfitsene var kule og Josh, den fine duden.
Men jeg må si at siste sesong var litt kjedelig.
Dem valgte å ikke skrive inn pandemien, som mange andre serier har gjort. Fortuenom å nevne at Gemma (spolier allert, Josh sin datter) skal ta booster vaksinen.
En annen ting jeg vil nevne, er at Hillary Duff er utrolig flink til å sette seg inn i rollene sine. Hun endrer ikke så mye på utseendet, men personlighetene er hun dritgod på.
Bare i denne serien går hun fra å være Liza sin bestevenn på jobben, til å bli den b*tchen når hun finner ut om hemmeligheten hennes.
Ellers er både Maggie, Diana, Lauren, Charles, Redmond, Liza, Enzo, Denise (Laurens mor), David ( Lizas eks), Caitlin og Jay supre karakterer.
Jeg er ikke så glad i Paulina, Richard eller Quinn.
Det er noe med væremåten til Charles sin eks kone som jeg ikke liker.
Richard tar jo bare å utnytter Diana, og Quinn syns jeg egentlig bare fikk for mye plass i serien i de tre siste sesongene.
Redmonds karakter liknet veldig på den rollen han spilte i Ugly Betty, men dette er ikke ment som kritikk, bare noe jeg la merke til.
Savnet også Diana i siste sesong. Hun har vært en betydningsfull rolle gjennom hele serien så at hun ikke var der til det siste, var synd.
Jeg må si jeg er glad Liza ikke endte opp med Charles, ja de er i samme aldersgruppe, og de kunne ha fått det fint. Men det var noe med det at Charles var veldig på det at ting skulle være som han ønsket. Og mer upper class.
Nå vet vi ikke sikkert om Liza endte opp med Josh, men det kan tyde på at de blir i hverandres liv. De hadde vært et søtt par ihvertfall.
At serien ender på en måte slik den startet. Var ett bra trekk fra skaperne sin side, men det ble litt løst for min del.
Satte igjen med følelsen av at det var en type one take.
B
Tirsdag, tid for undervisning.
*
Hva jeg gjør for å være tidsnok til timene på skolen? Jeg tar en bus som bringer meg for langt unna, for deretter måtte ta bybanen tilbake til sentrum, og så en bus dit jeg egentlig skulle.
Bare jeg klarer å lage det så komplisert.
Så kommer jeg frem, ca. ett kvarter for sent, bare for å innse at rommet der vi skal være, er tomt.
Hva er det jeg ikke har fått med meg nå?
Jeg logger inn på Canva, og der står det.
Timene er avlyst pga. sykdom.
*
Jeg velger å ikke bli irritert. Vandrer til nermeste lesesal. Som jeg helt ærlig kan si jeg aldri har vært i før.
Der slår jeg opp en power point presentasjon som egentlig skulle vært sett på, og som egentlig skulle bli forklart, og som egentlig ville ha blitt ett langt og delvis ork.
*
Jeg våknet med en hodepine, som jeg tror skyldes alt stresset jeg hadde i meg, dagen før.
Jeg har ikke kjent på ett slikt ubehag på lenge. Det rykket til og meg i nesen. Så jeg trodde den skulle falle av.
Jeg er vant til noe risting i ett øyelokk, også kalt leamus. Men dette var noe helt annet.
*
Jeg slipper gruppeoppgave iallefall.
Og hodepinen forsvinner etterhvert.
Jeg sitter for meg selv.
Og gjør det beste ut av dagen.
B
Mandag, gruppe.
*
Jeg hadde brukt hele søndagen på å kverne på hvordan jeg kunne gjøre mandagen best mulig.
Så mye at jeg ble helt overveldet og redd.
Bb la merke til deg og sa hva er det? Du ser så forskrekket ut? Har noe hendt?
Jeg kunne bare si at det var noe greier i familien.
For hvordan feirer man en som ikke vil bli feiret, når personen ikke prater med en annen, og to andre aldri tar på seg ansvar til å feire, å kun henger seg på. Og man ikke vil være til bry for en fjerde som har mye å ta seg av allerede.
*
Gjør man som alltid, tar ansvar, å feirer, som gjør at den som ikke vil bli feiret ikke blir hørt og de to andre ikke lærer en dritt av det å bli voksen og den som ikke prates til blir sittende og ikke si ett ord. Og det bare blir rar stemning.
*
Eller tar man hensyn til den som har bursdag, gjør noe low key, ikke inviterer den som ikke blir pratet til eller dem som ikke pådrar seg noe og latt dem smake hva det vil si å ikke ta initiativ. Som setter krav om tid og sted osv., men ikke tilbyr seg om å hjelpe.
Det er jo trossalt den personen som feires, sin dag, og om den personen i tillegg har det vanskelig for tiden så er det fint å vise dem at man bryr seg og i tillegg tar hensyn til deres ønsker for dagen.
*
Som mest sannsynlig vil resultere i at den som ikke prates til vil føle seg holdt utenfor, og de to andre rotter seg sammen og blir sur.
Alt blir feil, uansett hva. Hva gjør man da?
Løsningen ble: feire litt, med fjerdeman og co, uten dem som skaper kaos Og ta konsekvensene deretter.
B
Fredag, bar det til time med individual behandler.
*
Det gikk greit. Det ble en oppsummering av de to siste ukene og utviklingen jeg har opplevd på skolen bl.a.
Både det at jeg nå kan ta stilling til det å arbeide med andre og når det ikke er aktuelt eller jeg ikke orker.
For det er en del av det å finne stemmen sin, å si at nei i dag arbeider jeg på egenhånd. Det å bare være tilstede er nok.
Det kan jo også være fordi jeg ikke er i form. Da må man kunne velge å ta vare på seg selv, og gjøre det man klarer.
Egentlig er det å gå tilbake til studier, tøft gjort. Ikke bare fordi jeg har dårlige minner derfra. Men det er også, der jeg føler på at jeg ikke strekker til, som mest.
Til vanlig kan jeg klare meg sånn noenlunde, men i klasserom settingen, må jeg våge å ta plass, klare å bli lagt merke til, tørre bli snakket til, si hva jeg mener, spørre om hjelp osv.
Kjenne på uroen, og takle å føle meg dum.
*
Det er også veldig spennende å se hvordan jeg tenker annerledes nå, har blitt bedre i samtale og forståelse. Reflekterer og analyserer. Og ikke alltid tenker på det negative.
Det gir meg også større ro.
Om jeg ikke alltid får det svaret jeg ønsker, så er det ikke fordi den/de andre personen/e ikke bryr seg, men jeg kan ha formulert meg litt tungvindt eller dem har misforstått.
Jeg har også forstått det at man helst ikke bare skal anta noe, ofte tar man feil.
Så jeg er blitt flinkere til å spørre eller søke bekreftelse. Har ofte spurt behandler hva hun sa, om hun kan gjenta det. Eller sier i fra om jeg ikke kjønte noe. Så hun kan si det på en annen måte.
Ting har blitt bedre.
Og jeg legger mer og mer merke til det.
Litt rart er det, for jeg blir veldig bevisst hva jeg ville ha gjort og det jeg ender opp med å gjøre. Og det samstemmer ikke.
For tankene er automatisk, men gjøremålene blir mer gjennomtenkt.
B
Huset med det rare i? Husker noen det? På barnetv. Uggh, kjenner jeg gjorde meg selv urgammel.
*
Torsdag var det på tide å dra innom et hus, med mange puser i.
Dem er så søte!
Ansiktene deres og personlighetene er så unike.
F.eks har vi Aune som er en liten luring, han elsket vann. Så når han får plaske oppi en bøtte da har han det så kjekt. Plask, plask, plask. Om golvet er vått, da er det nok ham som har hatt det veldig gøy oppi vannskålene.
Så har vi lille frøken Bodin, som er bare så herlig, hun lar deg klappe henne, men bare på hennes premisser. Og bare litt, for kos har hun ikke tid til.
Så er det Lita Ford, en søt liten reddfis, som i det siste har kommet mer og mer ut av skallet sitt. Hun synes jeg var litt merkelig da jeg så henne, men da hadde hun også betennelse i øynene sine. Nå som det er borte, så er hun fremdeles merkelig, men sånn søt merkelig.
Silver Belly har jeg ikke fått lov å hilse på, eller ingen har vel det, han bare ser sint ut og er veldig flink til å frese, så du lar ham være i fred.
Hätta er et lite troll, så rolig og så kosen. Hun holder seg for seg selv, men har ikke noe imot å bli holdt. Tror nesten hun foretrekker å bli holdt.
Money, er en smart liten gutt. Veldig glad om du lar springen renne, for da smaker vannet best. Også ligner øynene hans veldig på to mynter, store og blanke.
Goffen er veldig lik Pusur, god og rund. Han er veldig glad i kos og følger gjerne etter deg. Han har også en tendens til å bite litt hardt og mange på huset har nok fått seg ett klor eller to. Men dem er vel, velment?
B
Onsdag. You know the drill. Fridag. Løping.
*
Jeg nekter. Nekter, nekter, nekter.
Alle prater om det. Alle kommenterer. Alle. Jeg? Nei, takk.
Rema 1000 derimot, dem kan jeg snakke om. Litt gratis reklame får det bli. Men jeg nekter plenty å nevne den personen.
Hvorfor? Så dem kan få det slik dem ønsker?. Den faller ikke jeg for.
Jeg respekterer mennesker som setter foten ned, som stiller spørsmål og ikke tar alt imot og svelger det.
*
Mennesker gjør, mennesker handler, det får konsekvenser.
Er det du gjør godt, da skal man selvfølgelig roses. Gjør du noe som er galt, da skal man også behandles deretter.
I dette tilfellet, gjør Rema 1000 noe bra.
B
Tirsdag var det tid for å være student igjen.
*
Og la meg nå si at det var dritt kjedelig. Det var en gjeste foreleser, som snakket i et sett.
Jeg glemte brillene mine hjemme, så da var det ikke så lett å få med seg det som kom på power pointen.
Heldigvis kunne jeg se det på telefonen, men det ble allikevel egne notater, for å skulle skrive ned alt, var umulig!
Jeg aner ikke hvordan man som liten holdt ut hele skoledager. For å sitte rett opp og ned i tre timer er kjempe lenge nå. Man blir helt stiv i ryggen og rumpen.
Og ja, det var gruppearbeid. Læreren var litt vel optimistisk i forhold til tiden vi har. For det var lagt inn minst tre/fire oppgaver. Vi fikk sett på en av dem.
Det var en annen person som også arbeidet alene, jeg skriver også fordi jeg rett og slett ikke orket gruppearbeid. Selv om foreleser insisterte at alle måtte være i en gruppe på 3-5 stk.
Mange forlot forelesningen innen den tid. Som jeg har erfart er blitt en greie. Folk er der i vel to timer og så bailer de.
Så noe dårlig samvittighet har jeg ikke.
På veien hjem var jeg innom BK og fikk dermed i meg middag.
Jeg handlet også inn noen godsaker. Gulrotkake og smågodt.
Hjemme ble det en lur på sofaen i lag med bb.
Deretter feiret vi Valentines day, så på to episoder av “The last of us” og spiste det jeg hadde kjøpt, tidligere på dagen.
B
