Hva som blir tema når jeg er inne til individuell behandling er ofte helt random. Jeg vet aldri hva jeg vil bruke tiden på, eller hvordan jeg kommer til å reagere. 

Det kan være noe jeg sitter igjen med fra gruppe behandlingen, noe jeg har tenkt på i det siste, noe jeg har klart eller noe jeg ikke har klart. 

Sist jeg var inne for samtale, pratet jeg vagt om uken min, hva jeg hadde klart å utfordre meg på og naboens katt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tenk at en liten skapning som jeg først så et par ganger rundt om i nabolaget, skulle ende opp å bety så mye for meg. 

Jeg mistet min firbente koseklump for ca. 1 ½ år siden. Det er enda nytt. For meg ihvertfall. Året etter begynte jeg å arbeide for dyrebeskyttelsen. Jeg var ikke klar for å knytte meg til ett nytt kjæledyr. Selv om hunden min var mer som et familiemedlem, en bestevenn. 

Jeg har måttet forholde meg til mange søte små siden den tid, men det har gått fint. Jeg har klart å holde en distanse. Gitt dem omsorg, men ikke komt for nær. Dem jeg treffer på er ofte på flyttefot, enten de drar i fosterhjem eller til sine adoptiv familier. En uke kan jeg se en katt og ved neste vakt er den samme katten borte. En annen gang kan jeg se til en katt i to uker og så har den dratt i fosterhjem. Noen ganger ser jeg samme katt/katter i flere uker, så får de plutselig hjem en etter en i løpet av en og samme uke.

Derfor er jeg overrasket over at jeg har knyttet meg sånn og blitt glad i katten der jeg bor. Hun har vært der på ulike tidspunkt, som jeg har trengt selskap. På en ensom støttende mai feiring i fjor. Når jeg har slept meg selv til banen for å løpe, eller jeg har vært der for den, når det var skikkelig kaldt ute og jeg lot den stå på plast shopping bagen min fordi det var is på bakken og den frøs på potene. 

Hun har stått der når jeg har vært uti boden, vært der når jeg skal ut, fulgt meg til bussen og komt løpende når den har sett meg. Den har fått bli med opp til leiligheten, noen få ganger. Den har blitt en venn. 

Jeg har som jeg fortalte behandler, blitt “ufrivillig tilknyttet” til den.

—————————————————————————–

Nå har det seg slik at eieren skal flytte. 

B

Det går litt i surr for meg. Jeg skriver ofte ikke dato når jeg forteller om dagene mine, men det ser ut til at forrige innlegg gjaldt frem til 8 mai. 

Mandag niende var jeg på behandling. Så var jeg innom til foreldrene mine og jeg ble feiret. Jeg hadde nemlig bursdag den dagen. Det var koselig. Vi spiste middag sammen, så litt på tv, ble sunget for, spiste kaker og jeg fikk gaver! 

Tirsdag var jeg litt nedfor. Følelsene var over alt. Så jeg gjorde ikke stort den dagen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Onsdag var jeg og mamma å hentet nye briller, vi var begge fornøyde, men jeg må ta meg tid til å bruke mine. Vet ikke om andre er slik, jeg blir ofte små kvalm og rar i hodet etter å gå med nye briller. Det er ikke bare bare dette her.

Torsdag var jeg hos dyrebeskyttelsen. Nå er ingen på isolat, der er fint. Både for kattene og oss som hjelpere.

Fredag var jeg en kort tur innom senteret, det var nattåpent. Jeg hadde sett tilbud på noen plater, og var egentlig bare interessert i akkurat det. 

Lørdag var jeg på dugnad. Med sameiet. Jeg hadde gruet meg litt til det. Og tok det opp som tema i gruppen på mandag. Fikk en del fine og mindre skumle tilbake meldinger. Jeg stilte derfor opp. Det gikk fint og ja jeg overlevde. 

Søndag var jeg hos søsteren min. Vi feirer tvillingene hennes. De fylte åtte år. Tiden går veldig fort. Trodde det var syv de fylte. Jeg husker da det enda var tid før de ble født og jeg var nede i en dum periode. Det eneste jeg så frem til var disse to. Jeg tror de fleste som var innom meg, den tiden jeg var innlagt fikk med seg akkurat dette.

—————————————————————————–

Mandag 16 mai, var jeg i gruppe igjen. Jeg fikk oppleve at noen var lei seg på mine vegne. Dette er noe jeg sjeldent har opplevd. Så det var litt fint, men også litt dumt, på denne personens vegne. Forståelig, men ikke nødvendig. 

Tirsdag feirer jeg nasjonal dagen med familien. Vi var på skolen til niesene og nevøene mine, spiste på kafe, gikk så til søsteren min og spiste middag. Der hadde barna egne leker. Så det var artig å få prøvd. 

Onsdag var jeg ute å løpte. Jeg kom meg ut, til tross for å ikke være så giret på akkurat det. 

Torsdag var jeg til individuell behandling, hadde egentlig glemt avtalen, men jeg stilte opp. Det er greit å få klarnet opp i tankene litt.

Fredag var det ut til dyrenes hus. Tok mottaket denne gangen, det er ikke ofte jeg gjør det. Det er her kattene kommer først. De blir ofte satt i bur, hvor de enten må vente for å bli sjekket av dyrlegen. Eller blir satt på medisin et par dager. Så får de gått fritt som neste post.

Jeg er som oftest på hovedhuset, der hvor pusene gjerne har vært gjennom denne første prosessen på mottaket. 

B

Nå kommer oppsummeringen av forrige uke. 

Mandag var en fin dag, jeg deltok i gruppebehandlingen. 

Tirsdag mener jeg var en rolig dag hjemme.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Onsdag var jeg enstelig for morgen dagen, så jeg gikk ut å løpte. Det hjalp veldig. I stedet for å være urolig, konsentrerte jeg meg om å fullføre det jeg hadde sett for meg. Og så var jeg for sliten å trøtt til å være beskymet.

Torsdag møtte jeg opp til evalueringssamtale, sammen med psykolog og to fra gruppe behandlingen. Noe jeg for lengst burde ha spurt om, og de i behandlingen burde kalt inn til. Så var dagen plutselig der. Etter to og ett halvt år uten. 

Det hjalp litt at jeg hadde fylt ut et skjema på forhånd, men også at jeg hadde tatt opp ting med individual behandler. Jeg fikk sagt hvor jeg tenkte ting var blitt gjort “feil”, hva jeg syntes om min utvikling og hva som kunne blitt gjort annerledes. 

Hovedteamet er at jeg føler jeg har blitt litt glemt. Jeg sto ca. ett år uten psykolog. I tillegg til all utskifting av behandlere i gruppen, mangel på oppfølging gjennom møter, og at både jeg og “kursholdere” i starten var usikker på om denne typen terapi var for meg. 

Da kan man sikkert forstå når jeg sier jeg kjenner jeg har blitt glemt, å bli forlatt med den tanken/usikkerheten  i to og et halvt år. 

De forsto. Jeg ble hørt. 

Men aller mest ble jeg glad jeg klarte/ har klart å få frem “hvem jeg er og hva jeg sliter med”. De har lagt merke til at ting for meg tar tid. Ja, jeg har mye å dele, og ja jeg kommer ofte med “gullkorn”. Men alt er ikke fryd og gammen selv om jeg har hatt fremskritt og har blitt tryggere på meg selv. Dette ble jeg så glad for å høre. Jeg ble nesten litt rørt. Øynene mine ble blanke.

Jeg får fortsette i gruppen i ca. ett halvt år til. De vil jeg skal få en solid avslutning, der ting går som de skal. For starten var jo det, men så ble alt veldig usikkert og mye var ikke slik det burde ha vært.

Dette er så mye bedre enn jeg trodde. For min tanke var den at nå var det på hodet og ræva ut. Jeg så for meg at de på møtet ville rotte seg sammen i mot meg. At de ville si at nå var det ingenting de hadde å tilby meg. For jeg har nemlig erfart denne lille endringen i folk før. De har gjerne en tidsfrist å følge og da blir de gjerne litt surpromp i deres forsøk på å “bli ferdig” med en pasient for å ta inn en ny. Personen som til nå har vært forståelsesfull blir plutselig ikke så veldig hyggelig lenger.

Men den gang ei. Er evig takknemlig. 

Fredag var jeg hos dyrebeskyttelsen, det er alltid like fint. Jeg er litt redd en av pusene. Han er veldig kosete, men klorer noe så sykt og biter sånn innimellom, ut av det blå. Så jeg har merker på hendene etter å ha vært på rommet der han holder til. Håper bare det ikke blir arr.

Lørdag var en chill dag, søndag var det også.

B

Føler meg uggen. Som det skulle vært dagen derpå, bare psykisk. 

Hadde bursdag i går, hurra for meg. 

Noe er ikke på greip. Kjenner meg tom. Livløs. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kunne tenkt meg å sove. 

Men da får jeg kanskje ikke sove i natt. 

Det naturlige ville vært å ta en oppsummering av sist uke. Orker ikke. 

I morgen, kanskje?.

B

Jeg liker klær. Jeg liker mote. Det er noe som gjør meg glad. 

Jeg er ikke like flink til å kle meg. Men det kan bli noe å strekke seg etter. 

Nå har nettopp “met gala” vært, nærmere bestemt, mandagen som var. 

Den dagen går kjendisene den røde løper og opp den kjente trappen som leder inn til the metropolitan museum of art, i sine mest glamorøse antrekk.

Alt skal være stort, flott, glitrende. 

Hvert år angis et tema, dette året var det : In America: An Anthology of Fashion.

Hvordan den enkelte tolker temaet er alltid veldig ulikt.

Jeg kan ikke si at jeg har fulgt så godt med på akkurat det, men det er morsomt å se hva folk velger å ta på seg. 

I fjor gikk Kim Kardashian for en noe helt dekkende svart drakt, som er blitt iherdig tatt bruk som materiale for memes. 

Ett år kledde søstrene hennes seg ut som de “slemme” stesøstrene til Snehvit, passende var det at Zendaya samme år, kom ikledd noe som så ut som en vakker prinsesse i blått. 

Når jeg nå ser tilbake på hva Shawn Méndez gikk i, i år, så minner det om den “arketypiske” prinsen i eventyr. 

Tilbake til Kardashian klanen, så var det i år første gang alle døtrene til Kris Jenner var der. Jeg kunne tenkt meg å ha sett den gå inn i museet sammen, som den power jente gruppen de tilsynelatende ser ut til å være.

Alle i noe som matchet hverandre.

I stedet, går Kourtney i noe hun kunne gått med en dag på kontoret. Khloe som gjorde premiere denne aftenen, dukket opp i en plane gull kjole som viste at hun har fjernet 99 prosent av det hun er kjent for. I lag med noe som så ut som Kimberly sin drakt fra i fjor slengt over skulderen. Kendall dukker opp som noe hun kunne ha vist frem på catwalken, uten bryn og en gjennomsiktig topp som et siste skrik for å vise at hun og er der. Kylie var i kledd noe jeg er sikker jeg har sett på barbie dukke. Barbie- sporty/hip bride edition. Og så har vi Kim , som dukker opp i Marilyn Monroe sin kjole. Hun kunne ikke bare latt den gå. Greit du vil en kjendis honnør, men den passet ikke. Så hun gikk på haste diet. For å gå ned 8 kg på tre uker. Veldig inn, må jeg si. Og læresetningen til dagens ungdom er da : gjør alt for å passe inn, i noe som ikke er ment for deg. 

Ellers likte jeg godt Olivia Rodrigos antrekk. Det minte bittelitt på det Camila Cabello gikk i fjor, men det passet henne. Litt sånn rocka og jentete samtidig. 

Janelle Monea var utrolig flott hun også. Vet ikke om hun fulgte årets tema, men hun minte litt om en moderne Kleopatra. 

Så var det Rhianna og kjæresten A$ap Rocky i fjor, som gikk i noe som liknet en dyne. Veldig etter min stil det der. Disse var ikke å se i år, men det er fult forståelig. Riri er høygravid og skal snart bli mamma. 

B 

——————————————————-

Kilder: google bildesøk. 

Sist onsdag var jeg ute å løpte igjen. Det var både slitsomt og godt å få unnagjort. Jeg var usikker på om det ble noe av, fordi jeg hadde vondt i leggene. Men jeg kom meg ut på banen og fullførte. 

Torsdag var det atter igjen tid for å være sammen med pusens på dyrenes hus. Det gikk fint. Vi har for tiden inne en katt som sliter med bakbena sine. Den var satt til observering av veterinær, dvs. at den hadde kamera som så til den inne på innhegningen hvor den var. 

Syntes det var litt pinlig, men jeg gjorde rent og gav den mat. Så var det bare å ikke å tenke så mye på at noen satt på andre siden og tittet. 

Ellers var det en fin dag.

Jeg har noe jeg vil ta opp ang. torsdagene, men det får bli en annen dag. Det er litt ork, de dagene. Pga. en vis person. Men jeg skal ta tiden til hjelp. Håper det bedrer seg.

Fredag var eneste dagen jeg hadde “fri”, altså at jeg ikke hadde noe planlagt eller noe jeg skulle på. Jeg tok meg en gå tur til nermeste butikk og kjøpte meg en is. Og god var den!.

Lørdag var en chill dag. 

Søndag ble jeg invitert til bursdagen til nevøen min. Det var koselig. På kvelden så jeg og min bedre halvdel på film. 

B