Tyv.

Du lusker rundt.

Hver eneste dag.

Hvor skal du ta fra?

Hvem skal du plage?

For det er det du gjør, ditt dumme beist.

Plager livskitten ut av meg.

 

Sår tvil og uro.

Tar fra meg gleden.

 

Du passer på.

Er der som en “venn”.

Så er du plutselig der igjen.

 

Tar og tar.

Gir beskymring.

Gir spørsmål.

Gir angst.

Tilbake.

 

B

 

 

 

 

 

 

Helgen.

Var et rent mareritt.

Det var som at noen trykket på en bryter og jeg ble skikkelige lei meg.

 

Var skuffet over meg selv.

Alt var bare sårt og vondt.

 

Alt var sort.

Jeg klarte ingenting.

 

Jeg var så inne i det mørke, at ikke noe hjalp.

Jeg var umulig å hjelpe.

Jeg bare gråt.

 

B

 

 

Fytti rakkeren.

 

Så kaldt det er.

 

Jeg sitter ute.

Himmelen er blå og det er lite skyer.

 

Bølgene skvulper.

Vinden kjennes på kroppen.

Måker lager lyder.

 

Langt borte høres biler som kjører forbi.

 

B

 

 

Pfizer.

Da har jeg fått min første dose.

Jeg har tenkt mye. I forhold til det å skulle ta vaksine. Å tenke at jeg er den eneste, ville være meget idiotisk.

Jeg har klart meg fint uten. Så hvorfor skulle jeg ville ta den?. Forskningen på dem er ikke all verdens. Og det kryr av rykter av dem på nett.

Hva med senvirkninger? 

Jeg har virkelig gått inn i en virvel av mye bullsh*t og fakta i mitt søken på svar, til jeg registrerte meg for å ta den og fikk time forrige tirsdag.

Slik var min opplevelse:

Jeg dukket opp, med maske på og legitimasjon.

Fikk vite hvilken de tok den dagen og satt meg ned på en stol i en gymsal, blant ihvertfall 50 andre. 

Så dukket en eldre dame opp. Spurte om det var første eller andre dose jeg skulle ta og jeg var rask med å presisere at jeg var venstrehendt. 

Jeg fikk dermed vaksinen i høyre arm.

Alt gikk fint. Etter ca. 6 timer, startet marerittet for meg. 

Vond arm, muskelsmerter, feber, tung pust, vond kjeve, verk i ører og hodepine. 

Jeg sov lite og dårlig den natten.

Neste dag fortsatte plagene.

Tredje dag, var jeg på bedrings vei. 

Nå nesten en uke senere vil jeg si jeg har det bra.

 

Jeg håper at ved å dele min erfaring, kan jeg hjelpe deg som er usikker og lurer på hva du går til og hva du har i vente.

Noen sier at de kun har hatt litt vondt i armen og det var alt.

Men slik er det ikke for alle. 

 

Om du er usikker på om du skal ta vaksine, så forstår jeg deg sykt godt.

Om du er redd for hvordan det hele foregår, så frykt ikke. Du er i gode hender.

Om du kun erfarer vond arm, så “good for you”.

Om om du føler deg helt elendig, så har jeg opplevd det samme og det er snart over.

Du er ikke alene.

Faktisk så er vi, hele kloden, sammen om dette.

 

B