Forrige uke skulle ha vært hard. Etter en lang stund med å bare måtte forholde meg til meg selv. Sto plutselig konfirmasjon, andre vaksine dose og behandling for tur.

Jeg har ikke hatt noe særlig kontakt med familien det siste halve året. Og det å skulle stille opp ren, pen og med gave var nå blitt et oppdrag.

Men det gikk. Og som oftest gjør det jo det. Jeg klarte til og med å kose meg litt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Så var det vaksinen. 

Jeg grudde meg en del for andre dose. Forrige gang var ikke noe dans på røde roser for å si det slik. 

Denne gangen var jeg forberedt, det gikk bedre enn sist. Bivirkningene var mye mildere. Og jeg kom meg på bena raskere.

Første dag tilbake på behandling gikk bra det også, jeg måtte bare finne frem til den nye plassen vi skal være på. For så å ta meg opp til femte etg. Men det skal gå bra, jeg ser det som en mulighet til å få inn ett par ekstra steg om dagen. Jeg var en av de få som faktisk pratet. Og det overrasket meg. Jeg må bare klare dette videre. Ting blir litt annerledes, og jeg liker ikke annerledes. Men det kan være bra med forandring kan det ikke?

B

Sommerferien er for de fleste over. For meg er den ikke det. 

Mentalt er jeg klar. Men alt går ikke alltid etter planen. 

Jeg skulle vært tilbake i behandling for to uker siden og nå bli jeg fortalt at det blir utsatt ihvertfall en uke til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skjønner ikke at det skal være mulig.

Greit så går det ann å bli syk, men herre Jeremias. Man har jo vært syk i iallefall to måneder før ferien også, i ferien og nå tre uker til.

Skal dette fader med funke. Så må da behandlere stilles like strenge krav som vi, deltagerne. 

Grunnen til at jeg gruet meg så sykt til å starte var jo kravet om full tilstedeværelse, du skulle dele av deg selv, ikke være sein, si fra før om du blir borte, ikke mer en tre ganger på rad, da kan du miste plassen. Alt skulle være så vanskelig.

I tillegg kom kurset før behandling, og individuell oppfølging. 

Hva skjer da når jeg deltar på kurset, går i behandling, blir med i utrykks terapi av egen vilje. Og alt bare rakner, fordi behandlingen ikke blir noe av og oppfølgingen avtar. 

Jeg arbeider jo med å forstå meg selv og bli kvitt “dårlige” vaner. 

Dette er liksom min siste sjanse, og dette skulle liksom være så effektivt.

Er det rart folk gir opp hele helsevesenet og systemet deres?

B