Midtveis.

Har hatt to noenlunde aktivitetsrike dager. Det vil si, jeg har vært ute av leiligheten. 

Mandagen startet med gruppe behandling. Etter to uker vekke var det på tide. Vi var egentlig ganske få. Hvorfor de andre ikke kom, vet jeg sannelig ikke, tror en hadde fått noe prolaps. Jeg kan si såpass uten å få kjeft. Det var fint å være liten gruppe. Fikk snakket en del, og jeg så nærmere på mitt “usunne” familieforhold. Mer spesifikt kommunikasjonen oss imellom.

Jeg spiste frokost/lunsj ute. Deretter var jeg innom ett kjøpesenter, hentet noe i posten, tok bussen til leiligheten og sluknet i sofaen. Da jeg våknet omtrent to timer senere, spiste jeg middag (leftovers). 

Pratet med kjæresten før han dro på kamp. La meg da strømmen hjemme hos ham hadde gått og han måtte prioritere å spare strømmen på telefonen til alarmen. 

Tirsdag hadde jeg time hos øyelegen. Det var blitt nesten tre år siden sist. Så da måtte synet skjekkes. Liten fun fact: Du må opp eller ned(?), til -20 for å regnes som blind. Jeg ser fortsatt bra da. Denne gangen fikk jeg vite at det ene øyet ser like “bra”/ “dårlig”, alt etter hvordan man ser på det. Imens det andre øyet, ser litt mindre enn sist. Poenget er at jeg nå har jeg lik styrke på begge øynene mine.  Mamma hadde time på samme dag så vi holdt hverandre med selskap. Jeg endte med å velge meg to briller. Et vanlig og et solbrillepar. Det er første gangen jeg velger solbriller så det er litt kult syns jeg. 

Deretter var vi innom et kjøpesenter og fant oss  noe å spise, jeg spanderte. Det er noe jeg har sansen for. Trodde ikke et av mine måter å vise at jeg bryr meg om noen, er å kjøpe/spandere noe på dem, men jeg liker det. Og det gjør meg glad. 

Derfra for mamma på jobb. Jeg valgte å gå hjem til foreldrene mine sitt hus. Dagen var fin og solen skinte, så hvorfor ikke. Jeg ble skikkelig sliten må jeg innrømme. 

Mot kvelden var jeg med pappa å se nevøen min spille kamp. Det var artig. Han er veldig flink. Spilte spiss bl.a. Mot slutten var det noe usportsligheter. En fra det motsatte laget, skjøv albuen i ansiktet på nevøen min. Det var ikke greit. Jeg pleier ikke å følge med sånn veldig på strategier, men jeg la merke til at laget til nevøen min, satset veldig på lagspill og sentring. Det andre laget fokuserte bare på å angripe. Laget til nevøen min tapte. Men jeg forstår godt hvorfor. De spilte første omgang på siden som fikk solen rett i fleisen. Det andre laget angrep og var noe større enn guttene på “vårt” lag og banen de spilte på var markert til amerikansk fotball. 

Når vi så dro var det blitt biskje kaldt. Jeg hadde vondt i hodet og følte meg ikke helt på topp. Jeg fikk skyss hjem til meg selv. Tok meg en lur og så bar det rett i dusjen og i seng.

 

B

 

 

I held my breath.

Da var enda en uke gått gitt. Og jeg ser antydningen av en vane. Ukes oppsummering. 

Mandag var det teknisk sett enda påske. Jeg ble invitert til kirken av mamma. Bestemte meg for å gå. Gjør ikke jeg det med en gang, så går jeg rundt som en hodeløs kylling. 

Det var en pine. Først var det “pizza-fest”, hadde jeg vist om det hadde jeg neppe gått. Jeg liker ikke ting som har noe ramme rundt seg, noe der alt kan skje. Jeg holdt meg ved min mor sin side, og hver gang hun reiste seg for å hente noe. Holdt jeg nærmest pusten. Hun kjenner de fleste der. Jeg vet hvem enkelte er og det er en stund siden jeg har sett dem. Så det jeg fryktet mest var hele den ta opp igjen tråden greien. Jeg overlevde. Så var det tid for prekenen. Bra var den. Og veldig interessant. Da det hele var over ble jeg med hjem til mamma og de. Det ble en koselig kveld. Spiste kake og så på “Uønsket” på NRK med Leo. 

Tirsdag var kjæresten hjemme. Han hadde klart å bli dårlig kvelden før. Jeg hadde en chill dag. Gjorde ikke mye. 

Onsdag var jeg ute å løpte. Klarte alle rundene mine. Jeg gikk ut tidligere, når mørket ikke var lagt seg enda. Dessuten var det andre tilstede. Og jeg fikk kjenne litt (mye) på prestasjonsangsten. 

Torsdag fylte jeg påskeegg til foreldrene mine og brødrene mine. Jeg vet det er litt i seneste laget. Men jeg sliter med å få meg selv til å gjøre ting for tiden. Så jeg bestemte meg for å gjøre det allikevel. 

Fredag var jeg tilbake hos dyrebeskyttelsen. To katter var kommet tilbake. Selv om det er kjekt å se dem igjen, er det synd at dem som hadde adoptert dem ikke kan ha dem lenger. Man ønsker jo at disse søte, skal få sine “for alltid” hjem. 

Lørdag sov jeg lenge. Ble en kort dag. Men så på et sånt åndenes makt liknende program med min kjære. Liker å bli litt skremt.

—————————————————————————–

Ellers ønsker jeg dere en fortsatt fin søndag! Håper du/dere som leser har fått ladet batteriene og at uken blir fin.

 

B

 

 

 

 

Litt stress.

Det er søndag kveld. Natt for dem som er lagt seg alt. Ferien er ved veis ende, jeg ønsket å skrive så her er jeg. 

Mandag var jeg ute å gikk tur. Mot havet. Det var fint, utsikten og vinden, som pustet meg i nakken da jeg var kommet frem til målet mitt, var forfriskende. 

Tirsdag var jeg en tur innom senteret, jeg ville handle inn noe mat før de stengte for resten av uken. Pappa kom for å treffe meg. Tilbød han noe å ete, men det ville han ikke ha. Så jeg svelget en burger sidelengs før jeg gikk for å møte han. Å handle med pappa kan være greit det. Han er typen til å gå rett inn og ut igjen. Jeg er også det. Men av og til er man ute etter noen spesifikke ting og da må man gjerne lete litt.

Da kan det være stress, med en som allerede er i kassen når du har en mental liste å gå etter. Eller en som forsvinner bare du snur ryggen til et sekund.

Eller når du er ute av butikken, og ser deg rundt, sitter i bilen og venter. 

Han skulle hente mamma på jobb, han ville innom Biltema og jeg hadde buss jeg skulle rekke. Og alt måtte foregå på 13 minutter. 

Det gikk. For jeg sitter her jo. Det ble Biltema, slippe meg av ved ett busstopp og henting av mamma. I den rekkefølgen. 

Onsdag var jeg sen ut. Det var blitt mørkt da jeg gikk ut for å løpe. Jeg løpte halvparten av det jeg pleier, for siden det var/er påske var kommunen gniten med bruk av utelys. Banen ved siden av stadion pleier å være opplyst, pga. klubbene som spiller fotball. Nå var det bekmørkt og jeg ble litt redd. Ja, jeg liker ikke mørket. 

Torsdag var jeg hos dyrebeskyttelsen. Like kjekt som alltid. Kattene er så takknemlig og mange ønsker å bli sett, det gjør jeg med glede. Det var litt tung må jeg si. Mye å gjøre. Deretter tok jeg buss hjem til foreldrene mine. Der fikk jeg god mat. Nydelig smakte det! Er det noe jeg kan si jeg savner fra å bo med “hjemme”, så er det å få middag servert rett i fanget. Slippe å tenke på hva jeg skal spise hver eneste dag. 

Derfra fikk jeg og mamma skyss til kirken. Hvor vi var på gudstjeneste, tente lys og fikk nattverd. 

Fredag var jeg dårlig, hadde migreneanfall. Tok medisin, men var allikevel kvalm. Jeg sov litt på dagen. 

Lørdag, var jeg litt bedre. Da tok jeg meg en raskt tur å handlet. Mamma ville komme på besøk, men jeg orket ikke noe. Ble derfor sittende med dårlig samvittighet, da hun mente jeg ikke ville latt henne komme. 

Søndag, i dag. Har jeg bare tatt det med ro. Malte egg. Det var koselig. Første gangen jeg pynter til påske. Hvorfor jeg ikke gjorde det i fjor, aner jeg ikke. Men det kjentes rett i år. 

 

B

 

Ferie.

Jeg husker da jeg var liten, at fridager var det beste. De føltes så lange, så evigvarende. En uke. De var alltid fylt med så mye gøy. Og så var det så kjipt å starte på skolen igjen. 

Der er som om at jeg kjenner de ulike følelsene, av ekstase, glede og så tristhet, når jeg skriver her.

Der var en sånn fin ro. Sove lenge. Gjøre det man selv ville. Mamma fant alltid på noe. Tivoli. Kino. Svømmehall. 

Jeg kom godt overens med søsknene mine og jeg ville ikke at det skulle ta slutt. 

Ungdomsskole tiden var nok verst. To dager før skolen startet igjen, var det tid for å måtte gå å legge seg tidligere. 

Jeg forstod ikke hvorfor. Det føltes så unødvendig. Mamma sa det var for at det ikke skulle bli så tungt å komme tilbake til rutinen med tidligere leggetid og det å stå opp.

For meg føltes det som at jeg ble robbet for en dag ferie. En dag sein legge tid. 

Så kom dagen før, ferien var slutt. Da skulle sekken gjøres klar. Matpakke lages og håret vaskes. 

Jeg kjente sorgen krype inn. Det var ikke noe fint å være meg da. Jeg kunne kjenne på alt det jeg hadde fått gjøre. Bare det å være sammen som familie. Den felles-følelsen. Jeg ville ikke gi glipp på den.

Første dagen tilbake, var jeg bare deppa. Jeg ville være hjemme. Alt var bare teit. Jeg var fast på det å skulle holde denne triste/ apatiske masken gjennom skoledagen. Og jeg tillot meg selv det. Om noen andre la merke til det, aner jeg ikke. Men jeg var ikke glad for å være der. Og jeg kjente det plaget meg.

 

B

 

Påske.

Da var uken ferdig. Det er helg!. Jeg er sliten. Jeg er trøtt. Jeg vil sove.

Mandag var jeg i behandling. Tirsdag var jeg en rask tur innom senteret. Onsdag var jeg ute å løpte. Torsdag var jeg ute på tur. Og i dag har jeg vært hos dyrebeskyttelsen. 

Det er lite hjelpere for tiden og dermed mye å gjøre. Men det er på den annen side veldig fint å se at pusene er tryggere og vil ha kos. 

Sist torsdag fikk jeg hilse på en mamma katt og hennes tre små. Det var utrolig koselig. 

Nå er jeg glad det er pause. Og tid for å ta en pust i bakken. 

—————————————————————————–

Forresten jeg tester ut appen TANKEVIRUS. Er på dag 3. Meget interessant opplegg. Det omhandler hva som kan påvirke vår måte å forstå ting rundt oss. Og hvordan vi kan endre tankegang. 

Forteller mer når jeg har litt mer erfaring.

 

B

Week of terror 5.0.

Fredag. Hvem liker ikke fredag? Denne dagen var jeg tidlig oppe og tok bussen ut til dyrenes hus aka. dyrebeskyttelsen. 

Jeg hadde ansvar for “ungene”. Dvs. de minste kattene, de er ikke bitte små, men likevel mindre enn de andre på huset. 

Jeg fikk vite at grunnen til at en av kattene kom i retur, var fordi fyren hadde fått seg kjæreste. Lite gyldig grunn vil jeg si. Da det å skaffe seg et dyr, det være seg pus, hund eller undulat, kanin, hamster osv., bør være gjennomtenkt. 

Der er ikke noe du bare skaffer. Og gir tilbake når du selv måtte ønske. 

Der er et liv der handler om. De knytter seg like mye til sine eiere som du til mennesker rundt deg. Og er ikke det litt reva gjort når noen plutselig ikke vil henge med deg lenger. See you never liksom.

Da stellingen var unnagjort, fikk vi som var på vakt, utrolig gode gulrot muffins. Med masse krem og pynt på. Hun ene hadde hatt bursdag og ville dele med oss andre. Så det var kjekt!

Jeg gikk så til busstoppet. Hvor jeg var omringet av en hel haug meg plagsomme barn. De var i den fasen hvor erting mellom guttene og jentene er tingen. Stemme-volumet var IKKE under kontroll. Dulting, sparking av sekker, spydige kommentarer og ting ble sagt som jeg antar de ikke har lært hjemme. For det var heavy, til og meg for meg som går i behandling.

Sånt prat hører ikke til i et barns vokabular.

Så kjører en bil sakte forbi, og vinker meg bort. Det var to andre fra dyrebeskyttelsen. 

Jeg fikk sitte på. Ungene fra stoppet skreik og spurte om de fikk sitte på. Inne fra bilen lød det nei. Lenge etter døren ble lukket, spøkte de med at de kun tok med folk de kjente. Vi tar kun med folk som er kule ble også sagt mellom latteren.

Kul. Jeg. Vet det bare ble sagt i godt humør. Men det traff meg. Det var litt rart. Det er kanskje første gangen jeg blir kalt det. Jeg følte meg som en av gjengen. Og jeg har aldri vært en del av en gjeng. Jeg kjenner dem såvidt. Men de har tatt meg inn, som en av dem. 

Er evig takknemlig for at de reddet meg fra en gruppe barn med altfor mye energi og lite selvkontroll. 

For jeg hadde neppe holdt ut ett sekund lenger.

 

B

 

 

 

Week of terror 4.0.

Torsdag kom. Jeg hadde ingen avtaler. Ingen planer. Jeg ville komme meg ut. Det nevnte jeg også her. 

Min eneste hviledag, og jeg kom meg ut. 

Jeg løp rundene mine. Jeg fullførte. 

Det holdt seg lyst. Ofte har det blitt mørkt når jeg endelig får på meg tøyet og kommer meg på banen.

Jeg tenker en del, når jeg er ute å løper. Noen ganger farer tankene mine utover det jeg driver med. Andre ganger lurer jeg på om jeg vil klare å fullføre. 

Jeg tar en runde av gangen. 

Litt som i livet ellers.

Kroppen er ofte stiv når jeg begynner, så kommer det til ett punkt da alt løsner. Ting er ikke så tungt. Kroppen finner en rytme. 

Jeg kommer i mål.

Og jeg blir alltid like fornøyd.

 

B