Slik har jeg altså hatt det.
*
Nå i det siste har jeg endelig kjent på glede igjen, jeg kjente ihvertfall på en godhet en dag, det gav meg håp for fremtiden.
Det kan godt hende det skyldes været, solen har vært mye fremme.
Og har resultert i at jeg har tatt litt tak i det å gå turer igjen.
Ikke dem lengste gå på toppen av et fjell turer, men korte turer i nærområdet.
Og for dem som lurte på om jeg klarte å fullføre de seksti kilometerne for MS.
Så klarte jeg søren med det!
*
Jeg var litt lite optimistisk, for jeg hadde vel omtrent halvparten igjen å gå når det var litt over en uke til jeg skulle være i mål.
Om jeg ikke klarer hele opplegget så har jeg ihvertfall forsøkt og nesten er bedre enn langt i fra, var tanken.
*
Men staheten i meg lønnet seg.
*
Nå fremover vil jeg fortsette å gå for min egen mentale helse, og det passer jo bra da mai måned er en måned for å fremheve viktigheten av å ta vare på sin egen mentale helse og se til at dem andre rundt enn også har det bra.
B
