Nå sitter jeg på bussholdeplassen i Salhus igjen.
*
Denne gangen gikk det mye bedre. Det ble shopping på min lille butikk.
*
Dagen startet rolig og jeg kom meg på dyrenes hus.
Fikk meg en gledelig overraskelse når jeg var på vei ditt, en annen kollega hadde kommet før meg og tatt hele mottaket.
*
Da kan du forstå at jeg blei glad. Takk gode Gud 🙏🏻.
Jeg pleier ikke freake ut med mindre jeg kjenner meg overveldet, og det klarte jeg å IKKE gjøre i går kveld, så jeg fikk sovet.
*
Innerst inne vet jeg at jeg har noen som passer på meg, men jeg glemmer det i øyeblikket noe uforventet skjer.
Som jeg tror mange også gjør.
*
Da vakten var ferdig, var jeg full på livet.
*
Smilte nesten fra øre til øre, men da var det en som syntes jeg burde lande litt, for da jeg skulle hjelpe en dame opp på bussen med barnevogn,
mistet jeg balansen, og kreftene i beina helt.
*
Mistet ikke taket på vognen, men jeg ble jo seendes helt tullete ut i kne med en vogn nesten på fanget.
*
Damen spurte om det gikk bra, jeg sa det gikk fint og gikk fort å satte meg bak i bussen. Mest for å gjemme meg fra omverdenen.
*
Det har skjedd en gang før. Jeg bruker opp kreftene rett og slett, på jobb og så, går det ikke å bære noe.
*
Jeg kom meg på neste buss, vel fremme på terminalen og så til Salhus.
B
Ta vare på de gode minnene i minneboken din, lagre dem der slik at du kan finne dem frem når du trenger dem ❤️
💜💜