Jeg gikk og var urolig hele dagen. Jeg gikk rundt som en høne med avkappet hode. Stuen og badet måtte være ryddet til tirsdag.
Jeg forsøkte å rydde litt, samt å pakke noen av gavene mine. Men det så ut til at ting ikke gikk noen vei.
Det var nesten som eksamens nervene var tilbake. Bare at denne gangen er det ingen eksamen. Det er fremmede som skal komme å installere varmepumpe.
Men når kommer de? Og hvor lenge dem blir? Vet jeg ikke. Alt er så uklart.
*
Og jeg vil jo at ting skal se ok ut.
Jeg har ikke hatt besøk hos meg på lenge. Nettopp fordi jeg ikke er noe stolt over hvordan jeg har det hos meg. Jeg har latt ting forfalle.
Jeg har hatt tid også.
Men hvorfor utsetter jeg ting så lenge?
*
Fordi jeg ikke har orket.
Jeg har gitt opp før jeg har forsøkt.
Det har sett umulig ut.
*
At på til er det alle juleforberedelsene.
*
Så da jeg og bb hadde sett film på kvelden, tok tårene rett og slett over. Kjæresten ville selvfølgelig vite hva som hadde hendt eller hva som var problemet.
Jeg viste ikke det selv. Jeg er engstelig sa jeg.
*
Søt som han er sa han at alt kom til å gå bra.
Jeg fant etterhvert ut at det nok skyldes alt jeg må den kommende uken. Også var filmen ganske trist den og.
B
