I går var Chiles frigjøringsdag.
*
Som familie gjør vi ikke så mye nå de seneste årene.
Men jeg tok meg en tur innom til foreldrene mine.
Kan ikke gå uten å spise empanadas på denne dagen, det blir for dumt.
Jeg er så glad for at mamma enda tar seg tid til å lage dem, for det tar tid.
*
Innholdet skal lages, deigen skal lages også skal de jo settes sammen.
*
Og resultatet blir alltid like godt!
I dag derimot kjente jeg hva det gjør med meg å være sosial ett par timer, for jeg klarte å holde meg våken til vel 16.
Så sluknet jeg.
Litt flaut synes jeg.
*
Så gikk jeg ut å gjorde en innsats for epilepsi forbundet.
Såpass burde jeg klare.
*
Håper deres dag er blitt brukt litt bedre en min, i morgen er vi kommet halvveis på denne uken!
Allerede.
God kveld.
B
0 kommentarer