Tyv.

Du lusker rundt.

Hver eneste dag.

Hvor skal du ta fra?

Hvem skal du plage?

For det er det du gjør, ditt dumme beist.

Plager livskitten ut av meg.

 

Sår tvil og uro.

Tar fra meg gleden.

 

Du passer på.

Er der som en “venn”.

Så er du plutselig der igjen.

 

Tar og tar.

Gir beskymring.

Gir spørsmål.

Gir angst.

Tilbake.

 

B

 

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg