Du lusker rundt.
Hver eneste dag.
Hvor skal du ta fra?
Hvem skal du plage?
For det er det du gjør, ditt dumme beist.
Plager livskitten ut av meg.
Sår tvil og uro.
Tar fra meg gleden.
Du passer på.
Er der som en “venn”.
Så er du plutselig der igjen.
Tar og tar.
Gir beskymring.
Gir spørsmål.
Gir angst.
Tilbake.
B
0 kommentarer