Da var vi kommet til onsdag, gitt.
Jeg holdt på å komme for sent til samarbeids-gruppemøte. Jeg hadde satt på alarm, men så fant jeg ikke kortholderen min. Da jeg endelig fant den var det bare til å springe til bussen.
Jeg hadde to minutter til å runde hjørnet fra sameiet og til busstoppet. Jeg valgte å småløpe i mot bussen som allerede var der. Sjåføren så meg heldigvis og ventet. Bare det i seg selv er et fremskritt. Jeg kunne lett ha gitt det opp. Men jeg lot meg være i sentrum. Selv om det var pinlig og jeg kom heseblesende frem til fremste dør. Passet på å si tusen takk også.
Møtet gikk i en fin retning, jeg fikk sett på hva jeg har klart og legge det fremfor for meg selv egentlig. Det er lett å tenke at man ikke gjør det bra eller har hatt en utvikling, når man på en måte for avslutningen sin utsatt.
Jeg gikk fra møtet med en bra følelse, med en dato jeg kan ha i minnet og med en opplevelse av å ha bli lyttet til. Dette her lover godt.
*
Jeg startet dagen med hodepine. Så etter samtalen, fikk jeg i meg noe mat og var innom apoteket. Så var det innom ett par butikker og rett hjem.
*
I leiligheten sørget jeg for å få opp varmen, og sovnet på sofaen. Det ble ikke noe løping. Selv om det var tanken, etter å ha tatt seg en lur. Men jeg prioriterte å hvile.
Tror ikke det hadde vært så lurt å gå ut i regnet etter å ha vært inne i varmen og ikke vært helt i form. Jeg må innrømme det kjennes rart å ikke ha vært ute. Det er liksom en så godt innarbeidet del av rutinen min. Og det gjør meg bra. Det blir på en måte noe jeg ikke klarte. Men det får være. Kanskje jeg kan lage meg litt tid, en av de kommende dagene.
*
Ellers har jeg i kveld kommet ajour med julekalendere som jeg ikke fikk sett i går og dagens episoder.
Håper dagen din har blitt slik du ønsket 💜.
B
