Mandagen fikk en brå start for seg. Jeg utsatte det å stå opp og så måtte jeg løpe til bussen, som jeg såg kjørte i fra meg.
Så bar det å vente på neste som kom ca. 30 min senere.
Vel fremme til behandling, kom jeg akkurat til når det var min tur, da man skulle melde om tema. Jeg hadde forberedt meg litt til å måtte prate om noe. Men så ble jeg sendt først ut i ilden. Det var kjipt. Så da var det å dele. Lette på trykket som har vært i det siste. Si hva jeg har kjent og tenkt.
Det var overveldende. Tårene rant de. Foran 1/2 parten som jeg ikke kjenner så godt.
Jeg fikk tilbakemeldinger, tanker og spørsmål.
Folk som kjente seg igjen.
Det var litt godt å få pratet om saker, jeg har følt jeg ikke har noen jeg kan dele det med. Å se at det ikke er småplukk. Men “real shit”.
*
Derfra dro jeg å handlet inn noe brød og toalettpapir som jeg hadde gått tom for. Jeg stakk også innom h&m og var vitne til at et menneske ble sur på kassa damen der.
Alarmen hadde visst gått da hun skulle ut, så hun i butikken måtte se gjennom posene hennes. I telefonen snakket hun dritt om personen til en annen, alt fra at det var så lite bemanning og det tok evigheter for henne å få posene sine også skal hun ut og så går alarmen.
Jeg syns det var bedritent gjort av henne, om hun vet det er lite folk så ha nå litt tolmodighet. Her har noen forsøkt å hjelpe deg og gjøre ting fort, da har vel ikke hun skyld i at hun glemmer å ta bort en alarm. Spesielt ikke hvis hun har sett på hele deg at du er utolmodig.
Da det var min tur sa jeg “ha en fin dag”. Fordi jeg rett og slett var blitt møtt med så mye godhet, når jeg delte mitt (i gruppen) at jeg kjente jeg ønsket å gi noe videre da jeg så kassadame bli behandlet så dårlig. Jeg hadde rett og slett overskudd. Selv om jeg var sliten og ikke hadde fått i meg noe mat, og var på randen til å besvime.
Jeg er en person av få ord og sier ofte “takk det samme, eller i lige så” når jeg blir sagt ha en fin dag i kassen. Hun sa ikke det nå, men såpass klarte jeg å klatre ut av mitt eget skall og si, når jeg så hun kanskje trengte det.
*
Deretter tok jeg bussen til mamma og de, og spiste middag. Hun hadde spurt om jeg kunne handle melk for henne og jeg kjøpte like godt noe sjokolade til henne, som jeg vet hun liker til kaffen.
Vi fikk pratet litt sammen, så skulle hun videre til bønnegruppe. Jeg tok bussen hjem.
*
Nå sitter jeg her da. Måtte bare dele.
*
Det er rart det der, at har man det vel selv, så er det også lettere å være snill mot andre.
B