Jeg forsøker å ta stilling til at mange ikke har alt. At mange har det vanskelig. Så leser jeg artikkelen om Julianne Nygård og ektemannen som gir to- åringen sin en iPhone i kalenderen?
Hva er dette for noe?
Det er ikke fint å henge ut folk, ja. Men hva med å ikke vifte “rikdommen” sin i fleisen på dem som såvidt har noe å spise hver dag?
Hva i huleste skal et barn for ikke å si en baby, med en telefon?
Når gikk man fra å være omtenksom til å bli drittsekker?
Hva skjedde med å feire en høytid, til å bare kjøpe for å kjøpe?
Hva lærer man barna sine da? At om man har, så vis det til hele verden? Ikke tenk på at andre ikke har. Å ha, er best!
*
Om det er dette så skjer når man blir “influenser” så er dette en merkelapp som burde bli sett ned på. Ikke noe man jobber for å bli.
Influenser er ikke akkurat en tittel som blir sett på som vanlig. Mange skjønner seg ikke på den, derfor blir den ofte ikke likestilt andre jobber.
Den blir iallefall ikke respektert når man atpåtil gir den en så lite fin fremstilling. Sånn går det når man blir vellykket influenser, dere. Man kaster bort penger.
B
