Da er vi like ved dere. Nest siste dagen i året 2022.
*
Jeg våknet lenge før jeg måtte stå opp og tenkte at det var vel bra, men så sovnet jeg igjen og klarte ikke å stå opp i tide. Det endte med at jeg kom for sent til dyrenes hus.
Men jeg fikk gjort det jeg alltid pleier å gjøre, så da har jeg ikke så dårlig samvittighet.
Da jeg var på vei til bussen, hørte jeg plutselig noen som ropte på meg. Jeg snur meg og mot meg kommer en av “sjefene”, hun ville så gjerne si godt nyttår. Jeg fikk både klem og gode ord, som at jeg var flink og at hun var glad jeg var der. Jeg sa takk og i like måte. For hva ellers skulle jeg si. Det gleder jo å få slike tilbakemeldinger, men så ligger den stemmen bakom som sier. Men hun kjenner ikke meg så godt, hvordan kan hun si det. Eller jeg klarer ikke å ta det til meg og virkelig tro det. Men så klarte jeg det, da jeg var komt meg på bussen. Å kjenne at jeg trakk på smilebåndet. Det må ha vært det, eller at jeg slapp å vente en evighet på at skyssen kom.
*
Så var det rett på MCen. Jeg fikk i meg mat og dessert. Ikke kjøp den mint og sjokolade isen, det var som å spise tannkrem. Uggh. Jeg elsker is. Men den smakte IKKE godt.
*
Deretter for jeg bort på coopen, for å handle inn til helgen. Mellom slagene måtte jeg nesten holde meg til disse små takene som stikker ut på diverse bygg. For vinden var sterk og regnet var verre.
*
Så kom bussen som skulle ta meg til leiligheten. Det blir mye buss på en dag som denne. To frem og to tilbake.
*
Nå sitter jeg i sengen og har det ikke så bra. Er sur og skuffet. Noen folk tar ikke ting med en gang og må få fortalt det minst tusen og en gang. Og jeg blir lei. Skal jeg liksom si “ok. Det går fint”. Når det burde vært noe man forsto. Det burde vært innabords, integrert og skrudd in i totten allerede.
God helg.
B
