*
Å velge å skulle ende livet sitt, er noe veldig få kan sette seg inn i og færre som kan forstå det.
*
At alt kan bli så mørkt og at man ikke ser lyset i enden av tunnelen er så trist.
*
At ikke familien er nok til å velge å ville bli her, er noe jeg ikke kan fatte.
* *
En jeg hadde ett fag sammen med på videregående, tok dette valget.
*
Jeg fikk det ikke med meg før året etter.
*
For meg var det så utenkelig.
Personen virket alltid så glad, i ett tulle-humør og alltid så inkluderende.
*
En som mange var glad i, som var ett høydepunkt i en vennegjeng og som ikke hadde grunn til ikke ville være her mer.
*
En som var student, hadde samboer og hund.
*
Likevel valgte personen ett kort liv.
* * *
Jeg delte rom med vedkommende på en studietur.
*
Vi pratet sammen en kveld, h*n sa at h*n syntes mennesker som ikke sa noe eller gjorde så stort ut av seg virket interessante.
*
En morgen kom h*n opp til meg etter at resten av reisefølget hadde spist frokost på hotellets restaurant.
H*n hadde med croissanter til meg.
*
En kveld vandret vi langs gatene for h*n hadde så lyst på crepes eller pannekaker som det heter på norsk.
*
Vi fant aldri den lille kiosken h*n mente h*n hadde sett dem solgte slike tidligere på dagen.
*
H*n dro hjem to dager før resten av oss andre, h*n skrev sms til meg og håpet h*n ikke hadde bråkt for mye på morgenen og sa det var koselig å dele rom med meg.
*
Jeg traff personen ett par ganger etter videregående, en gang på bussen, en gang da vi treftes for å besøke en av lærerne på gamle skolen vår og en gang i forbifarten da jeg var ute å handlet med søsteren min, mamma og niesen min.
*
På skole avslutningen i tredje klasse, skulle de som kunne, gå jente-gutt, frem til scenen.
*
En fyr spurte om vi skulle gå i lag.
Da han forsvant for å spille piano, i det vi skulle marsjere, ble jeg stående alene.
Personen fra turen, sa jeg kunne gå med h*n, da jeg gikk mot enden av køen for å stille meg der.
*
Igjen ble jeg inkludert.
* * * *
Jeg sitter igjen med bare fine ting å si om dette mennesket.
Utenpå var det ingenting som tilsa at h*n hadde vondt eller sleit med å ville leve.
*
Dem som kjente personen bedre enn meg, har jeg den senere tid forstått visste at h*n hadde slitt lenge.
*
Det må være helt grusomt å tenkte over alt som kunne vært gjort og som sikkert ble gjort for dette mennesket, men som ikke strakk til.
B
39,40,41,42/90
Jeg har ikke vanskelig for å skjønne at noen velger ta sitt eget liv, det er et tøft og vanskelig valg, og veldig trist for de etterlatte. Klem til deg

Veldig trist, takk for innspill Bunny!
Klem til deg og dine
