*
Å velge å skulle ende livet sitt, er noe veldig få kan sette seg inn i og færre som kan forstå det.
*
At alt kan bli så mørkt og at man ikke ser lyset i enden av tunnelen er så trist.
*
At ikke familien er nok til å velge å ville bli her, er noe jeg ikke kan fatte.
* *
En jeg hadde ett fag sammen med på videregående, tok dette valget.
*
Jeg fikk det ikke med meg før året etter.
*
For meg var det så utenkelig.
Personen virket alltid så glad, i ett tulle-humør og alltid så inkluderende.
*
En som mange var glad i, som var ett høydepunkt i en vennegjeng og som ikke hadde grunn til ikke ville være her mer.
*
En som var student, hadde samboer og hund.
*
Likevel valgte personen ett kort liv.
* * *
Jeg delte rom med vedkommende på en studietur.
*
Vi pratet sammen en kveld, h*n sa at h*n syntes mennesker som ikke sa noe eller gjorde så stort ut av seg virket interessante.
*
En morgen kom h*n opp til meg etter at resten av reisefølget hadde spist frokost på hotellets restaurant.
H*n hadde med croissanter til meg.
*
En kveld vandret vi langs gatene for h*n hadde så lyst på crepes eller pannekaker som det heter på norsk.
*
Vi fant aldri den lille kiosken h*n mente h*n hadde sett dem solgte slike tidligere på dagen.
*
H*n dro hjem to dager før resten av oss andre, h*n skrev sms til meg og håpet h*n ikke hadde bråkt for mye på morgenen og sa det var koselig å dele rom med meg.
*
Jeg traff personen ett par ganger etter videregående, en gang på bussen, en gang da vi treftes for å besøke en av lærerne på gamle skolen vår og en gang i forbifarten da jeg var ute å handlet med søsteren min, mamma og niesen min.
*
På skole avslutningen i tredje klasse, skulle de som kunne, gå jente-gutt, frem til scenen.
*
En fyr spurte om vi skulle gå i lag.
Da han forsvant for å spille piano, i det vi skulle marsjere, ble jeg stående alene.
Personen fra turen, sa jeg kunne gå med h*n, da jeg gikk mot enden av køen for å stille meg der.
*
Igjen ble jeg inkludert.
* * * *
Jeg sitter igjen med bare fine ting å si om dette mennesket.
Utenpå var det ingenting som tilsa at h*n hadde vondt eller sleit med å ville leve.
*
Dem som kjente personen bedre enn meg, har jeg den senere tid forstått visste at h*n hadde slitt lenge.
*
Det må være helt grusomt å tenkte over alt som kunne vært gjort og som sikkert ble gjort for dette mennesket, men som ikke strakk til.
B
39,40,41,42/90
Jeg har ikke vanskelig for å skjønne at noen velger ta sitt eget liv, det er et tøft og vanskelig valg, og veldig trist for de etterlatte. Klem til deg 🥰🐰
Veldig trist, takk for innspill Bunny!
Klem til deg og dine 💜💜