I dag var jeg tilbake i MBT gruppen. Det var veldig givende.
*
Selv fortalte jeg om at jeg er blitt forster hjem.
Og alt av små-diskusjon det innebar.
For det ble ikke tatt imot med bare positivitet fra foreldrene mine. Jeg vil ikke si hvem som sa hva, men den ene parten støttet meg og den andre var ikke så imøtekommende, kom med mer stress enn støtte m.a.o.
Men det har jeg opplevd har endret seg litt de senere dagene, da denne parten faktisk har vist seg å være interessert i prosessen med pus i hus og dens utvikling.
Vel å merke etter jeg sa fra at jeg ikke trengte be om tillatelse, og sa diskusjonen var ferdig og blokkerte vedkommende. Jeg fjernet blokkeringen samme kveld, og åpnet dermed for kommunikasjon. Men på mine vilkår.
*
Dette ble veldig godt mottatt av dem andre i gruppen, jeg fikk full støtte. Jeg hadde handlet modent, satt grenser for meg selv og gjort noe jeg har villet lenge. Jeg burde være stolt.
*
Jeg glemte lommeboken min i dag, så noe spising ute eller handling ble det ikke. Jeg var innom posten. Der man kun trenger hente-kode og ikke legg.
*
Derfra tok jeg buss hjem.
Så til pus som hadde klart seg utmerket alene og tok ut søppelet.
*
Nå i kveld har jeg fått i meg noe mat, pratet med mamma på telefon og slappet av. Jeg trenger det. Merket jeg var litt trøtt i dag morges.
Og i morgen må jeg ut igjen.
B
