Årstidene.

 

 

Da høsten gikk over til vinter, rente glasset over.

*

Den første snøen var som et iskaldt påminning om at jeg ikke lenger kunne dele det med ham.

*

Som en liten pingvin trasket jeg alene ute i det som for (før vi, tidligere kalt) oss, hadde vært et glitrende hvitt paradis.

*

Krystallene falt sakte, dem stoppet ikke opp.

*

Jeg kjente det renne små dråper på kloss hold,

salte, ned skinnene mine som små kjold.

*

Ingen er dem, som beskytter en som er var,

verden er på mange måter egosentriske,

dem bare tar, tar, tar.

 

 

B

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg