Mandag. Hvem liker mandager.
*
Jeg sto opp i god tid. Og ble møtt av ett kaos uten like. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal klare å forklare uten å gå i detalj og bli kvalm av det hele.
Greien er at jeg var kommet til andre dagen i min månedlige syklus. Og ja, hva kan man si annet at det nesten sa ut om jeg var blitt skutt i beinet.
Det var da om å komme seg til badet, over inngjerdingen til pus, uten at det ble for mye “spor” etter meg og hun kom seg ut i det som måtte være av krigs rester.
Satte meg så ned på do.
Det var ikke bare bare å komme seg i dusjen heller, for da pleier jeg å ta ut dokassen, skåler og teppe som er på badet, til gangen min. Fordi det av og til kommer vann ut på golvet.
Så jeg måtte tenke raskt, da ble det til at jeg tok dokassen oppa toalettet. Krigs-uniformen i vasken. Og skyve unna skåler for dusj-dørene.
Jeg fikk dusjet fort. Da rakk ikke golvet å bli noe særlig vått. Å legge doen til pus tilbake var dermed lett og hun fikk lagt på teppet sitt i fred.
Jeg måtte vaske av toalettet.
Jeg fikk kledd meg, gitt katten mat og vann. Tømt dokassen. Skylt vasken og måtte løpe til bussen.
*
At jeg ikke gikk over ende av alt jeg ble vitne til. Er et under. Tenkte jeg underveis.
Jeg trodde jeg skulle klare det, men tiden var knapp. Jeg endte med å ta neste bus.
*
Det er så kjipt å tenke på at jeg i utgangspunktet har 30 min til at gruppen begynner og jeg måtte vente tilsvarende til neste bus kom.
*
Jeg skyndet meg ut av bussen, under en tunnel og opp trappene til femte etg. Og kom ca. 20 min for sent.
*
Det var ikke mye jeg fikk delt. Men det som ble tatt opp var viktig. Denne dagen fikk jeg erfare at bare å lytte er ofte det som skal til i enkelte situasjoner. Personen som delte har ikke delt så mye før. Jeg ble dermed glad på h*nnes vegne, jeg kjente meg igjen, det var meg, en tid tilbake.
Av og til kommer man i situasjoner der alt ser mørkt ut, der ting blir for mye, i en desperasjon kommer alt ut. Blir man møtt på en fin måte og lyttet til, kan dette være en dør som leder en videre i sin vei til utvikling. Det var det som skulle til for at jeg skulle bli trygg og har delt mer og mer.
*
Etter endt gruppe, var jeg innom butikken og tok buss rett hjem.
Gav pus katte-malt. Fordi hun har drevet å harket en stund. Det var det jeg ble anbefalt av dem på dyrenes hus. Etter litt, spydde hun og rørte ikke maten sin. Kanskje i frykt for å spy mer.
*
Selv fikk jeg i meg litt mat. Hørte på en podcast. Og sovnet på sofaen.
Derfra gikk jeg til sengs og ble ringt av bb senere, som ringte for å si natta.
Alt i alt, hadde både jeg og pus en litt fæl start på uken.
B
🩸
😅