Nå er ikke jeg sånn veldig avhengig av eposten min, men når det er eneste mulighet for kontakt mellom meg og dyrlegen eller meg og potensielt ny arbeidsgiver, så er jeg avhengig av den.
*
Om jeg skal begynne å ringe rundt, da får jeg angst.
Og da har vi en skikkelig fin begynnelse!
*
Jeg strekker meg så langt jeg klarer, men ville helst måttet gjøre det litt lengre ut i uken.
* *
Pusene har blitt sett til og dem har det godt og varm rundt seg, så for dem er denne dagen som alle andre og ikke noe å stresse over.
*
Jeg håper dere rundtom vårt langstrakte land har det bra og at mandagen behandler dere vel.
Jeg pleier ikke bry meg sånn veldig om listen her på blogg, det er litt artig å se hvor jeg blir plassert og det gir meg hint om hva folk liker å lese om.
*
Forrige uke var jeg litt i diskusjon med meg selv, jeg skrev flere kladder og klarte liksom ikke helt å bestemme meg for å legge dem ut.
*
Ett av dem angret jeg på å ha lagt ut så det for tilbake til kladd bunken min, men så la jeg ut alle kladdene mine mot slutten av uken bare i litt annerledes rekkefølge.
*
De dagene jeg ikke la ut noe, hold jeg meg likevel på listen, sånn midt på.
Det gav meg en fin følelse, for det viste meg at selv om jeg ikke poster hver dag, så er noen innom likevel.
*
Men så forsvant jeg helt, når jeg begynte å poste.
Muffens.
*
Aner ikke hva greia er.
*
Kanskje jeg skal holde meg til ikke å poste, så dukker jeg opp igjen?
Tror mørket påvirker humøret mitt, klokken er såvidt fire-fem også er det beksvart ute.
*
Hjernen min tenker “sovetid” og blir små trøtt, da er det lett for å legge seg nedpå sofaen og ikke våkne igjen før ett par timer.
* *
In other news så har GAUDA funnet ut av vann-fontenen jeg kjøpte, for vel nesten tre uker siden.
*
Og den var IKKE billig for å si det sånn, men skal man få katter til å få i seg nok væske, frivillig, så må visst det gjøres litt spennende.
*
For å ha vært utekatter siden dem ble født, så er pusene mine flinke til å sette pris på ting jeg har kjøpt inn.
*
Det er ikke mye dem ikke tar i bruk.
*
Så jeg har ikke vært utsatt for noen store bomkjøp, enda.
*
Denne fontene dingsen, som jeg ble anbefalt av dyrlegen å anskaffe, var jeg veldig i tvil om.
*
Men nå har det seg slik at den ene katten min har funnet ut at det ikke er så verst å drikke vann fra en sak som lyser og lager lyd og skvetter vann litt opp og ned.
*
Så om den ene pusen fikser det, så gjør den andre også det om ikke så lenge.
Og det er jo egentlig CHEDDAR som trenger den, så jeg får bare være litt tolmodig.
Eller kanskje jeg bare har vært skjermet fra det, så jeg slapp å ta stilling til det.
*
Første gangen jeg la merke til kontrastene, var i mine foreldres hjemland.
*
Jeg så hvordan noen kunne bo i flotte hus også bare ett kvartal unna bodde noen i en pappeske.
*
Her i Norge er ikke kontrastene like merkbare, men dem er der.
* *
Forleden leste jeg i BA angående en familie som ber om flasker for å kunne feire jul.
Også dagen etter står det i en annen avis om pilotfrue som har brukt noen millioner på julegave til ektemannen.
*
Jeg lurer meg på om den familien skal dukke opp i avisen hvert eneste år nær juletider.
I fjor hadde dem kjøpt iPhone til ungen på to år i adventskalender gave!
*
Dem tar virkelig på ordet det utsagnet om at all pr er god pr.
Samme hvor dust dem fremstår.
*
Men tilbake til utgangspunktet, prisene på varer i butikkene stiger som bare rakkeren og ting er dyrt for hvermansen og co, tenk bare da på dem som sliter økonomisk fra før av.
*
Influencer Kristin har vært snill og inviterer dem som ikke har noen å feire med, hjem til seg.
Men samtidig så er hun veldig flink til vise hvor bra hun har det på tur med venninner og kjæresten, både i inn og utland.
*
Jeg tror de fleste av dem som har det bra, skal gå litt i tenkeboksen når det gjelder hva dem velger å vise frem av sin luksus.
*
Ikke bare for sin egen del, men også for dem som ikke er så heldige.
Og som alle andre slike dager, gjør familien min noe for å feire ham.
*
I år ble det kvelds med lillebror, meg, mamma og pappa.
* *
Pappa er god på så mange måter, hans historie er lang, tung og fin.
Og jeg satt med følelsen i går kveld av å ville dele biter av den her inne.
*
Pappa ble født i Santiago, Chile og bodde stortsett hele sin barndom på ett sted som heter Maipú.
*
Han er en av totalt fem søsken, dem er tre søstre og to brødre.
Veronica, Wendy, Kelly, Claudio og pappaen min Carlos.
*
Moren deres heter Nancy og faren deres het Miguel.
*
Som så mange familier i Chile, hadde dem en kjøtt-basar.
Denne drev faren deres.
Pappa jobbet der, da han ble gift med mamma.
* * *
Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, hadde farfar problemer med alkohol og dermed oppstod det mange hendelser hvor pappa og søsknene ble sendt bort til andre slektninger da dem var små.
Dette har satt preg på mange av dem, i den senere tid.
*
Pappa har fortalt om da faren hans en gang kastet hunden deres opp på taket.
Og en annen gang k*ttet han hodet av en høne så den vandret hodeløs rundt i hagen.
*
Jeg er usikker på om dette egentlig er ok å dele her.
*
Å stadig bli sendt bort har nok på mange måter gitt dem, pappa og hans søskenflokk, følelsen av å ikke ville være ønsket, kan jeg tenke meg.
Selv om morens tanke var å få dem vekk fra en ikke så barnevennlig tilværelse.
*
På skolen gikk pappa i klassen til mamma.
Det er jo litt søtt da.
Selv om mamma er yngre enn pappa, men det har også en grunn, kanskje jeg forteller det en annen gang.
*
Pappa har alltid vært veldig smart, han tok ting lett til seg.
Og var en stjerne elev på skolen.
*
Han bygde en gang en radio og drev på med sine elektriske duppeditter som ungdom.
* * * *
Da foreldrene skilte seg, bodde den fleste barna med moren, men pappaen min ble med sin far.
Han sov ofte i kjøtt- basaren i lokalet bak og arbeidet i butikken på dagen.
*
Da han ble gift med mamma, bodde dem sammen med moren hans og noen av søsknene i en enebolig.
*
Der ble den ene søsteren min født.
*
Så flyttet de inn for seg selv i en liten leilighet.
Hvor min andre søster ble født.
*
Da min eldste søster var ca. syv år, og min andre søster var to år reiste pappa alene til Norge.
*
Der ble han boende i noen måneder i ett hjem for mannlige flyktninger.
*
Her måtte han feire både jul og nyttår alene, i ett land som var bisje kalt i forhold til det varme sørlandet og han kunne ikke ett eneste ord på norsk.
*
I løpet av det kommende året, reiste mamma med mine to søstre over Atlanteren for å treffe pappa i byen Bergen.
Jeg så ikke for meg at jeg skulle diskutere Trump med tidligere menighets medlemmer på en lørdag morgen.
*
I går hadde en jeg gikk i menigheten sammen med lagt ut en video av Trump som i 2016 eller noe slikt rådet folk til å begynne å be igjen.
*
Noen i kommentarfeltet spurte om det var KI, hvorpå den som la det ut sa hun bare hadde videre-delt noe en hun kjenner hadde lagt ut.
*
Jeg kommenterte litt klumsete at man ikke skal tro på alt som blir sagt, for det finnes dem som er veldig flink til å tale fint om hvordan man skal og bør leve og ikke lever deretter selv.
*
Som når man sier talk the talk, and walk the walk.
*
Noe jeg i dag fikk svar på fra en annen som jeg har gått i menighet med at jeg levde vel livet mitt perfekt jeg da.
Noe jeg svarte, på ingen måte, ingen er perfekte.
*
Da fortsatte personen med å si at jeg skulle være forsiktig meg å kaste stein fra glasshus.
Noe jeg svarte kort og greit, ditto.
*
For det er jo akkurat det personen gjør ved å hevde at jeg ikke er perfekt og derfor ikke bør kommentere andres liv.
* *
Jeg tenkte yes, der fikk vi slutt på fjaset.
*
Men neida, på kvelden tikker det inn ett svar, det er du som sier at man ikke skal tro på alt som sies.
*
Og det gir mening hvor?
*
Jeg har veldig lyst å svare på en måte som selv en treåring ville forstått.
Men det får personen finne ut av selv.
* * *
Når jeg sier ditto, så viser jeg jo til at han gjør det samme mot meg, som han hevder jeg gjør mot Trump.
Da jeg var i en alder av syv til kanskje 11 år, var skolen ett rent og kjært eventyr.
*
Da jeg ble rundt tolv endret situasjonen seg litt på hjemmefronten.
Noe som påvirket oss alle.
*
De kommende året stod jeg mye for meg selv på skolegården.
*
Jeg hadde vært i en vennegjeng på tre, og alle vet at tre ikke går ann.
Ihvertfall ikke i en jente gruppe.
*
Jeg havnet utenfor den gruppen.
*
Alikevel så ble jeg fort tatt kontakt med den ene dagen hun ene av de to var syk.
Typisk.
*
Og havnet utenfor igjen, da personen kom tilbake.
*
Jeg fikk komme inn i varmen da jeg brakk armen min, men da bare fordi det var kult, og da endte jeg opp med å stå med hoppe strikke rundt bena, så andre kunne hoppe.
* *
Da jeg var fjorten kom jeg i samme klasse som min bestevenninne fra nabolaget, som gikk på en annen skole til vi ble samlet igjen på ungdomsskolen.
*
Det vennskapet varte vel kanskje ett år, da en av jentene i klassen som hadde en annen bestevenninne klarte å dreie på ordene mine slik at min bestevenn ble sur på meg.
*
Så da hang jeg litt med andre, men det var liksom ikke helt det samme.
Min mor forsøkte å ordne opp på saker og ting og det førte bare til at det ble hvisking rundt meg.
*
Jeg ble en gang truet av en som sa at jeg kom til å legge merke til noe før jeg kom hjem.
Det kunne jo ha vært hva som helst, jeg kunne ha blitt banket på hjemveien.
*
Det var ikke verre enn at dem hadde egget postkassen vår.
*
Ettersom jeg var stille av meg så var det alltid en eller annen fyr som skulle si hei i gangen bare for å høre at jeg sa noe.
*
Og det var ikke for å være hyggelig for å si det slik.
*
Jeg husker en i klassen dultet skikkelig til meg i gangen da hun gikk forbi meg.
*
Og en annen som slo meg skikkelig på armen, vel vitende om at jeg nettopp hadde tatt stivkrampen.
*
Jeg regnet ikke disse hendelsene som mobbing, men det var mobbing av noe slag og det vet jeg nå.
