Mandag, jeg sleit så inn i granskauen med å komme meg opp og frem.
Det ble en lang morgen på sofaen, etter å ha sett til kattene og fått i oss mat.
*
Jeg snacket på sjokolade. Og det gjorde meg bare mer urolig. Så dårlig kombo.
*
Rett før jeg endelig får fart på baken, bestemmer andre foster-pus seg for at nå er han klar for å greie seg uten transport-buret.
Så da fikk jeg også klappe ham.
Han har vært veldig fresete.
Og labben har vært fremme i tide og utide.
*
Jeg har ikke vært helt villig til å risikere å bli klort heller, så kos har det blitt lite av.
Selv om han har vært flink til å både spise og drikke, og få i seg godteriene jeg har lagt frem.
*
Da han er klar for å vise seg, fikk jeg en liten oppmuntring som jeg sårt trengte, og det gjorde litt lettere å komme seg ut på banen.
Etter endt løpe- økt, gikk jeg ut med bosset og fikk i med middag.
En lett- versjon, toast med eggerøre.
Så var det rett i dusjen.
Fikk pratet litt med bb før han dro på fotballkamp.
*
Å vente til han kom hjem, orket jeg ikke og sovnet.
B