Contrasts.

Jeg har en rar følelse i meg.

Den ene dagen blir jeg dradd ned i sølen.

Den andre blir jeg lovprist som en suksess historie.

Det er så kontrast i det at jeg blir kvalm.

Bestem deg. 

Hva er jeg?

Jeg blir holdt utenfor, av en som har kjent meg hele livet.

For så å bli gitt komplimenter av mennesker som har sett meg i knapt en og en halv time i knappe to år.

Det er som at jeg lettere tar til meg det vonde, og det er lettere å dele, mens det gode gjør meg glad et øyeblikk og er vanskeligere å fortelle om fordi jeg føler at jeg skryter.

Hvem er jeg? 

 

B

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg