De fleste har sikkert fått med seg at mange sliter økonomisk, for tiden. Ikke bare utenlandske som kommer til Norge, men også nordmenn har vansker med å få endene til å møtes.

Noen legger ut annonser og ber om noen slanter. Andre inviterer mennesker hjem til seg for å feire jul, som f.eks. Kristin Gjelsvik.

Prisen stiger på matvarer, strøm og det vi ellers trenger.

*

Jeg har lenge ønske å gi noe til en person som ofte sitter ved en tunell jeg ofte passerer. Men jeg har enda ikke fått gjort det. Det er ikke alltid jeg har kontanter. Noen ganger er ikke personen der når jeg passerer tilbake. Denne personen tigger ikke, dem har laget diverse hjemmelagede artikler i ull. Som dem selger. Jeg vil ikke kjøpe noe, men gi noe for at dette mennesket skal få det litt bedre.

*

I dag satt jeg ved en benk inne på ett senter. Plutselig hører jeg noen som sier “sorry”, veldig lavt. Det er en ung kvinne. Hun spør om jeg snakker engelsk. Litt svarer jeg. Hun sier hun trenger noen kroner til bussbillett eller noe å spise. Om jeg kan hjelpe henne.

Jeg får vite at hun har fått seg jobb to måneder i en annen by. Hun har en liten gutt. Hun er blakk. Skal arbeide og sende penger hjem. Nå forsøker hun å samle inn noen kroner til billet. Jeg svarer først at jeg ikke har kontanter. Hun spør om ikke jeg kan ta ut noe penger. Hun er rumensk(?). Har fått seg arbeid i Kristiansund(?).

Til slutt går jeg og tar ut penger. Det minste jeg kan ta ut. Hun blir selvfølgelig veldig glad. Jeg sier hun må ha en god tur og lykke til. Hun smiler smått og sier takk.

*

Jeg valgte å hjelpe henne fordi jeg håper hun var ærlig. Om jeg hadde vært i hennes sko så hadde jeg ønsket at noen fant det i seg, å se meg.

Selfølgelig tenkte jeg etterpå at kanskje ble jeg rundt lurt. Kanskje er hun i en gruppe med andre som ser ann hvem som har penger. Og velger seg ut lette bytter.

Særlig når jeg så en ung utenlandsk mann etterpå ved et annet senter, komme bort til en norsk ungdom og spurte etter noe og hun gjorde tegn til at hun ikke hadde noe på seg.

*

Når det nærmer seg jul er det jo mange som går å skjekker postkasser, “selger malerier” rundt om i borettslag eller går rundt å markerer hus som ser ubebodde ut.

Så hvem vet egentlig hva folks tanker er. Utrolig synd er det. For man vil jo bare hjelpe. Også blir man lurt eller danner seg fordommer. Så får ikke de som virkelig trenger det, hjelp. Fordi man blir skeptisk.

 

B