I dag har jeg vært hos individual behandler. Det var faktisk ganske fint.
*
Jeg fikk luftet tankene mine og fortalt hvilke planer jeg har videre. Vi hadde visst tenkt i samme baner for behandler kom med ulike forslag til hva som kan være aktuelt.
Samtidig som jeg bare blir mer og mer klar over hva jeg klarer og hvor langt jeg er kommet.
Behandler sa selv at hen tror det vil gå bra med meg.
*
Jeg vil kanskje aldri bli helt kvitt angsten min, men jeg vet hvordan jeg skal takle den.
Ihvertfall ved enkelte tilfeller.
Det at jeg velger å sitte for meg selv ved venterommet før vi er i gruppen, eller på en annen plass, er ikke lenger fordi det er det eneste valget føler jeg har. Og jeg ikke klarer å være rundt andre. Men nå er det fordi jeg selv velger det og ønsker litt ro, rett før man skal inn i ilden.
Det at jeg ikke var på dugnad sist dem hadde det i sameiet, var fordi jeg ikke orket, og ikke fordi jeg ikke viste hva jeg gikk til og var engstelig.
Jeg tvang meg selv gangen før og erfarte at det gikk greit.
Det at jeg ikke får det svaret eller den støtten jeg trenger, betyr ikke nødvendigvis at personen jeg prater med ikke bryr seg. Men jeg har nok ikke forklart meg godt nok, så da forsøker jeg igjen og sørger for at jeg blir forstått.
Av og til kan uro komme i situasjoner der jeg ikke helt føler jeg har kontroll, men ofte hjelper det å prate med noen, felle noen tårer eller gå ut å ta seg en løpetur.
Eller en gå tur for den saks skyld.
Jeg har innsett at ting tar tid, ihvertfall for min del. Går det ikke første gang jeg forsøker, så er det bare å prøve igjen.
For fire år siden hadde jeg ønsket om å arbeide hos Dyrebeskyttelsen, nå har jeg gjort det i ett og ett halvt år. Tiden da var ikke rett tidspunkt. Nå er det det.
Før jeg begynte der, altså ca. to år siden, ville jeg gjerne være fosterhjem. Og jeg kan i dag meddele at jeg skal bli foster mor for en pus på fredag!
Det gikk endelig, rette katten dukket opp. Jeg gav meg ikke, jeg nevnte ett par for en på jobb, om dem var kandidater. Og det var hun ene.
Det grugleder jeg meg til. Så det var en del av grunnen til at jeg var blitt litt “over overbelastet” tidligere i uken.
For selv om jeg var sliten etter gruppe, så bestemte jeg meg for å spørre igjen. Og enda en annen sak.
Men det får jeg ta en annen dag.
Sov lite i natt.
*
I kveld kommer bb hjem.
Hurra!
B