Helgen ble på ingen måte slik jeg hadde tenkt.

*

Jeg brukte mye av tiden på å rydde og rengjøre kjøleskapet.

Ordne på stuen.

Og begynte å arbeide på badet.

*

Både på lørdag og søndag kjente jeg meg litt uvel.

Hadde øyeblikk med angst/redsel.

Jeg tvilte mye på meg selv.

*

Det viste seg at dette var begynnelsen til ett helt forferdelig panikkanfall.

Om du har opplevd dette så vet du hva det går utpå.

Oppsummert er det som om noe går skeis i knollen. Tankesettet ditt blir en suppe, en suppe av dine verste tanker.

Du kjenner på null kontroll, samtidig som at noe i deg vet at dette ikke er reelle tanke spor.

Men allikevel er du ikke helt sikker.

*

Jeg begynte å gråte ut av intet. Angret valg jeg hadde tatt.

Trodde livet som det har vært til nå var over og at jeg var blitt grønnsak.

*

Jeg har opplevd ett tidligere. Men det er ett par år siden nå.

Og man vet egentlig ikke om dette blir ett fast mønster.

Enkelte kan oppleve ett panikkanfall en gang i livet.

Andre kan oppleve å bli rammet av det, oftere.

 

*

Jeg hadde lagt den tanken fra meg da jeg ikke opplevde noe mer, etter det første.

Og en lege sa til meg en gang at den første aldri var lik de neste. Den første var alltid verst.

Men i hvilken grad?

I varighet, i plagsomhet?

 

*

Det var det jeg fikk oppleve nå. Og sånn sett er jeg takknemlig for at jeg gikk gjennom det.

For, ja det var utrolig ekkelt og jeg unner ingen det.

Men nå vet jeg at jeg kommer meg gjennom det, og selv om det kjennest ut som at jeg skal dø på stedet.

Så klarer jeg dette, som det aller meste.

*

Ta vare.

 

B

 

Q: Har du hatt ett panikkanfall før? Hvordan var din opplevelse? Del gjerne anonymt i kommentarfeltet.