Jeg tok min første lange sykkeltur (på lenge) for ca. 2 uker siden.
Hvordan gikk det?
Helt ræva.
Jeg kom meg frem og tilbake, men det var tungt. Beina gjorde vondt. Jeg måtte stoppe opp ett par ganger og jeg kjønte virkelig ikke hva som gjorde det så vanskelig.
Husker jeg syklet fort som flint når jeg var mindre.
Det var pinlig.
For en uke siden tok jeg meg enda en tur. Denne gangen gikk det mye bedre. Jeg holdt ut i lengre omganger og beina gjorde ikke like vondt.
Hva som gjorde dette, aner jeg ikke.
Jeg var i et annet “mindset”, hadde med noe godt å drikke og hadde sørget for å be kjæresten om å ta meg i mot dersom jeg kom mørbanket tilbake. Noe han sa han skulle 🙂 🙂 .
Greien er at jeg lot meg ikke skremme av den dårlige første gangen. Jeg gikk ut på tur likevel.
Noen ganger kan det være tungt i begi seg ut på noe man har erfart ikke gikk så bra. Man har ofte den tankegangen at man er dømt til å feiles.
Men hva om man heller tenker, ja det gikk dårlig sist, men hvem sier at det ikke kan gå bra nå?
Det er noe jeg har lært i behandling.
Ja, ting har vært slik, men det betyr ikke at det må være slik for alltid.
Tygg litt på den.
B
