Nå handler dette litt om mitt forrige innlegg, det å spise ute.

Men mer i retning av hva du gjør etterpå.

Har ikke tenkt så mye over det, før i dag kanskje?

Når jeg vokste opp så hadde jeg den tanken at man skal rydde etter seg. For jeg viste at det var noen som hadde den jobben. Og da kunne det være fint å hjelpe til. F.eks. å tørke bort en flekk fra bordet, når man alikevel hadde en serviett tilgjengelig. Eller ikke kaste boss på golvet.

Husker også, at jeg nevnte det for niesene mine.  At man skal tenke seg litt om og ikke kaste ting på bakken og legge igjen saker og ting når man går fra et bord. For det er mennesker som må rydde opp etter en og det er fint å tenke på andre.

I dag satt jeg for meg selv, og like bortenfor satt en gruppe med kanskje fire ungdommer.

Jenter.

Og akkurat da tenkte jeg litt på det å sitte alene, men ikke så mye at det gjorde noe.

Men poenget mitt er at da dem dro, lå det fat og beger igjen. Altså diverse boss.

Og da kom det litt som et sjokk. Det ble så feil i mine øyne. Jeg tok det som en selvfølge at fordi jeg har automatisert den handlingen om å rydde opp etter meg, så burde dem også ha gjort det.

Tar jeg feil da? Har jo sett at noen legger igjen ting før. Eller at man kommer til et bord som ikke er rent.

Hvor mange ganger ble man ikke fortalt på skolen at her er det ingen kjære mor. Eller at man skulle rydde etter seg? Til at det ikke er gått i en fin ramme oppi knollen.

B