Ordene fosterforeldre og fosterbarn, har vært vanlige begreper innad i min familie.
Hvorfor jeg nevner dette vil jeg komme tilbake til.
I går kveld kjente jeg meg nedfor, som jeg også skrev. Så hva gjorde jeg? Det vi mennesker er best til, å finne distraksjoner.
Noe som kan få slutt på grublingen, eller som klarer å sette stemningen på det vi måtte sitte inne med, men ikke helt klarer å utrykke. Det kan være et å spille et spill, se en film, høre på musikk osv.
Jeg valgte å se en film. Lite hviste jeg at det ville fungere som en distraksjon,(som var det jeg gikk for,) men også en kilde til informasjon, en måte å se ting annerledes på.
Filmen jeg valgte handlet om ett par som ønsket å være fosterforeldre. Temaet står meg nært(som sagt/skrevet innledende) og jeg likte godt fremstillingen av alle partene som var involvert. Jeg tror mange som er i liknende situasjon kan kjenne seg igjen.
Ikke bare viste den utfordringen, frustrasjonen, gledene og usikkerheten dem som blir plassert ut i fosterhjem møter, men og oppgaven som fosterforeldre har opp i alt dette.
Jeg ser lett for meg at filmen treffer hjerteroten på ethvert annet menneske også.
Ikke bare var den morsom, men også fin.
Med andre ord, den anbefales!
B
