Jeg blir sliten. Trøtt. Det føles som om jeg har gjort noe sykt tungt. Det å gå ut og bare være et menneske tar alt av energien jeg har. Hvordan forklarer man det til andre? Jeg får ikke kraft av å være med deg. Jeg orker ikke annet etter å tatt på meg et smil og latet som at neida her skjer ingenting. Jeg er akkurat som du.

Det er ikke akkurat slik jeg vil ha det. Sitte på sofaen dagen etter og se rundt meg. Tenke at her burde jeg ryddet. Her burde jeg gjort noe. 

Jeg klarer ikke. Viljen forsvinner litt den også. 

Men sånn er det. Og slik har det vært. Lenge.

B