Det er helt utrolig at enkelte henger seg opp i småting.
*
Jeg anser meg selv som rolig, pliktoppfyllende og grei.
Og sånn sett burde jeg klare å holde meg lagt unna folks lepper.
*
Men den gang ei.
Hva er det med at man hele tiden skal pirke i alt?
Blåse opp noe ut av ingenting.
*
Er enkelte så dritt lei sine egne liv at dem dermed går i sømmene på andres?
Hva er greien med det?
Hva med å leve og la leve?
*
Når sånt oppstår kjenner jeg det koke inni meg?
I går var en sånn dag.
*
Da tok jeg til ordet, sa fra og talte min sak. For ikke skal jeg late som at det ikke plager meg at noen skal finne på tøv for å skape drama.
For det er drama, det er som noen bare må finne noe tørt løv og holde det for nær en flamme.
*
Nå er det løvet borte, for under mitt oppsyn, skal det ikke føre til noe skog brann.
*
Bare så det er sagt.
B
