Torsdag, jeg begynte morgenen som jeg alltid pleier.
*
Så til pusene og fikk i meg mat.
*
Deretter begynte jeg i det små å rydde på rommet mitt.
Printet også ut noen bilder for å ha i rammer.
*
Tenk at det skulle så lite til for å kjenne på å ha kontroll igjen.
Ikke helt altså, men ihvertfall litt.
Så er det jo bare til å lukke døren inn dit, da er liksom ikke problemet der. Hihi.
*
Følelsen av å se mine nærmeste på bilder gjorde godt. Der får det seende ut som at det bor noen her.
Mer personlig.
*
At jeg for noen år siden, ikke hadde så god kontakt med dem som jeg har i dag tenker jeg er bra.
At jeg trodde at jeg skulle klare å leve uten dem, er bare dumt fra min side.
*
Jeg trenger dem og dem meg.
Jeg har til en viss grad alltid tenkt det, men det er noe med det at når enkelte tenker at fordi du er glad i et menneske så kan ikke den glad heten strekke ut til andre også.
Og da ble det bom stille fra meg.
For jeg liker ikke at noen begrenser meg.
*
Men nå så har jeg jo klart å bevise det motsatte, at jeg kan bry meg om andre også.
Og problemet deres er borte, så da ble det litt vinn vinn.
Selv om det for min del, enda er sårt.
For problemet deres valgte meg bort.
*
Om du klarer å lese mellom linjene her nå, så kudos til deg.
B
