Alt er bare dumt i dag.
*
Sitter her å skriver med blanke øyne.
Dagen er jo egentlig over.
*
Arbeidet med å finne min stemme her på jorden har vært temmelig lang og vond. Det har vært mine egne murer, andres stemmer og alt som liksom skal være og ikke bør være.
Hva man skal kjenne og ikke kjenne.
Mene og ikke mene.
*
En formening. Om absolutt alt.
*
Også finner denne jenten seg en stemme. Selv om den er spinkel og ikke har mye å bygge på.
Forsøker å gjøre seg hørt. Respektert og lagt merke til.
*
Så er det alltid noen som skal skrike høyere og overdøve.
Alltid noen som skal legge tusenvis av hindere og ødelegge.
Alltid noen som skal hviske, dette kan du ikke, dette bør du ikke, dette kan du glemme.
*
Jeg kjenner det gjør vondt i dag.
Latt meg være i fred.
B
