Denne uken har vært noe for seg selv. Og den er enda ikke over.
Jeg har ikke vært å løpt på to uker. Og tenkte å få det inn i dag, på den ene dagen jeg ikke har noe jeg MÅ gjøre.
Klokken er litt over fem.
Vil helst komme meg ut før det blir mørkt, så da er det snart på tide og ikke kjenne etter på hva jeg føler inni meg, for da kommer jeg meg aldri på banen.
Det er så lett å bare tenke at jeg har gjort så mye allerede, gi deg selv som slack. Eller at været er noe dust i dag, la oss bli inne.
Eller hvorfor gjør du dette? Det er et ork og det kjennes ut som du dauer når du holder på.
Men jeg må ut. Der er bra for meg. Ja det er slitsomt. Ja det tar tid. Men det gjør godt å føle at du har klart noe. Om det kun er den ene dagen. Så kjennes det bra.
B
