Jeg fikk kjørt meg mentalt i dag tidlig, og på kvelden gikk jeg ut å fikk kjørt meg fysisk.
Jeg trodde ikke jeg ville komme meg ut på banen i dag.
Det fristet å bli værende i leiligheten.
Men jeg tok på meg tightsen, hettegenseren, joggeskoene og en tynn boblejakke.
Det var allerede blitt mørkt.
Men jeg vet at banen er opplyst, sånn delvis ihvertfall. Det er alltid noen som har trening på stadion, eller rett ved siden av.
I dag var det noen småttiser. Senere kom det litt eldre jenter.
*
Så begynner jeg å telle runder. En, to, beina blir sliten. Tre, fire, halveis er greit.
Kan gjøre resten en annen dag. Fredag kanskje.
Klarer å få til en ekstra runde før fotball- laget som er der drar for dagen og lys-stolpene blir skrudd av.
Fem, seks. Ett nytt lag kommer for å trene. Syv, åtte. Bare en runde igjen.
Ni.
Siste runde, går jeg.
Fremme ved målstreken rekker jeg armene opp og tenker “jeg klarte det, igjen!”.
*
Så var jeg ferdig. Like forundret over hva jeg klarer, hver eneste gang. Sliten og varm i ansiktet. Drakk vann og tok en dusj.
B
