På tirsdag var det forelesning tid.
*
Det var en grei dag. Det ble ikke noe tvangs gruppearbeid. Men hun læreren vi hadde, snakker så himla fort at det er vanskelig å få med seg alt.
Merket det allerede første gangen jeg var tilbake på skolen.
At på til var luften utrolig tung, og det fikk jeg kjenne konsekvensene av på kvelden, da jeg hadde hodepine.
Husker ikke at det var slik tidligere.
Jeg har jo vært i den salen før og da med mange flere enn nå.
Kan hendte jeg ble veldig bevisst det fordi noen sa det til læreren og da reagerte kroppen også på det. Litt sånn trenger mer luft, la oss lage pine.
Det viser jo bare at hjernen er utrolig god på å overbevise en om noe, å kroppen reagerer deretter.
Sånn som når man er ute og det er mørkt. Tenker man for mye på det. At ingen er i nærheten, at noen kan komme og ta deg. At noen kan hoppe frem fra skyggene, ja da kan man fort merke at hjertet pumper raskere, at man blir redd og vil løpe. Bare meg? Eller andre som kjenner seg igjen?
Eller når man som liten løper opp trappen, fordi man tror noen kommer etter en.
*
Jeg var innom senteret etter at skoledagen var over. Hentet noe i posten og satt meg ved en trapp å spiste noen boller. Området med sitteplasser var opptatt, så da tenkte jeg at å sitte ved en trapp nær utgangen var lurt, imens jeg ventet på bussen.
Så blir jeg snakket til av en vakt. Som sa det ikke var lurt å sitte der. Mange passerer her. Ja, sa jeg bare. Han sa jeg skulle finne meg en annen plass å sitte. Da bare overså jeg ham og dro like godt til bussen om kom snart. For en dust. Fikk nesten lyst til å si har du ikke bedre ting å gjøre enn å be folk flytte seg fra trappen. Viktig jobb du har ja.
Det er minst ti andre trapper, heis og rulletrapper. Og du bare måtte få meg ut av veien?
Om det plutselig hadde ring i en brannalarm, hadde jeg selvsagt flyttet meg og gått ut. Han hadde vel ikke tenkt at jeg da tenkte la oss bare blir her og lage kaos. Lage kø i trappen.
*
Enkelte tror virkelig de er viktigere enn oss andre. Syns det var kjipt måten han trodde han hadde makt og fikk meg til å føle at jeg hadde gjort noe galt. Jeg satt dønn klistret til siden. Så jeg var ikke i veien for noen.
*
Kom hjem, så til pus og sovnet på sofaen. Det er blitt en greie.
*
Jeg våknet senere og lå meg bort på sengen.
Men da ble jeg værende våken og sovnet ikke før lenge etter og våknet hele tiden, av at hodet verket og jeg var kvalm.
B