Jeg våknet til en utrolig engstelse. Det var som jeg kunne kjenne hjertet banke på utsiden.
Jeg drømte at jeg var tilbake på skolebenken. Noe skulle vi skrive, aner ikke om det var en form for diktat.
Jeg kom sent til timen og noen jenter skulle absolutt blande seg inn alt jeg gjorde. Jeg skrev halve teksten, og læreren tar inn det vi har skrevet.
En god stund senere leverer en fyr inn sin tekst. Jeg ble irritert fordi de jentene mente jeg burde bare levere det jeg hadde. Men jeg mente at hadde jeg fått skrevet resten så var det jo mulighet for at jeg fikk bedre karakter.
Det mente ikke min eldste søster som plutselig dukket opp. Hun så ikke poenget i det.
Hadde jeg vist at jeg enda hadde tid på meg og ikke ble tvunget til å levere inn, da jeg enda ikke var ferdig, så kunne jeg jo gjort det mye bedre.
Plutselig kommer hele klassen rundt meg, pultene deres ble liksom mer og mer nærme der jeg satt. Jeg hadde bare lyst til å skrike kom dere vekk. Gi meg plass.
Mamma så poenget mitt litt. Men hva betyde det nå.
Jeg kjente meg utrolig frustrert og misforstått, ingen forstod meg. Det var en ekkel og kvelende følelse.
B
Etterord: jeg liker å tro at drømmer av og til forteller en noe. Jeg tror at denne bare representerer livet mitt akkurat nå. Mange kan mene at du bør gjøre det ene eller det andre. Og dette kan ofte kjennes overveldende. Kanskje er det ikke noe som blir sagt, men du tenker det selv, utifra det man erfarer rundt seg.
Men det er ingen fasit på hvordan man skal leve livet sitt. Man har ikke en tidsfrist for når man bør gjøre det ene eller det andre.
Til syvende og sist, er deg selv som vet hva du klarer, hvor du befinner deg og hvor du ønsker å være. Ikke latt noen tvinge deg til noe, gi deg selv tid.
