Har hatt to noenlunde aktivitetsrike dager. Det vil si, jeg har vært ute av leiligheten.
Mandagen startet med gruppe behandling. Etter to uker vekke var det på tide. Vi var egentlig ganske få. Hvorfor de andre ikke kom, vet jeg sannelig ikke, tror en hadde fått noe prolaps. Jeg kan si såpass uten å få kjeft. Det var fint å være liten gruppe. Fikk snakket en del, og jeg så nærmere på mitt “usunne” familieforhold. Mer spesifikt kommunikasjonen oss imellom.
Jeg spiste frokost/lunsj ute. Deretter var jeg innom ett kjøpesenter, hentet noe i posten, tok bussen til leiligheten og sluknet i sofaen. Da jeg våknet omtrent to timer senere, spiste jeg middag (leftovers).
Pratet med kjæresten før han dro på kamp. La meg da strømmen hjemme hos ham hadde gått og han måtte prioritere å spare strømmen på telefonen til alarmen.
Tirsdag hadde jeg time hos øyelegen. Det var blitt nesten tre år siden sist. Så da måtte synet skjekkes. Liten fun fact: Du må opp eller ned(?), til -20 for å regnes som blind. Jeg ser fortsatt bra da. Denne gangen fikk jeg vite at det ene øyet ser like “bra”/ “dårlig”, alt etter hvordan man ser på det. Imens det andre øyet, ser litt mindre enn sist. Poenget er at jeg nå har jeg lik styrke på begge øynene mine. Mamma hadde time på samme dag så vi holdt hverandre med selskap. Jeg endte med å velge meg to briller. Et vanlig og et solbrillepar. Det er første gangen jeg velger solbriller så det er litt kult syns jeg.
Deretter var vi innom et kjøpesenter og fant oss noe å spise, jeg spanderte. Det er noe jeg har sansen for. Trodde ikke et av mine måter å vise at jeg bryr meg om noen, er å kjøpe/spandere noe på dem, men jeg liker det. Og det gjør meg glad.
Derfra for mamma på jobb. Jeg valgte å gå hjem til foreldrene mine sitt hus. Dagen var fin og solen skinte, så hvorfor ikke. Jeg ble skikkelig sliten må jeg innrømme.
Mot kvelden var jeg med pappa å se nevøen min spille kamp. Det var artig. Han er veldig flink. Spilte spiss bl.a. Mot slutten var det noe usportsligheter. En fra det motsatte laget, skjøv albuen i ansiktet på nevøen min. Det var ikke greit. Jeg pleier ikke å følge med sånn veldig på strategier, men jeg la merke til at laget til nevøen min, satset veldig på lagspill og sentring. Det andre laget fokuserte bare på å angripe. Laget til nevøen min tapte. Men jeg forstår godt hvorfor. De spilte første omgang på siden som fikk solen rett i fleisen. Det andre laget angrep og var noe større enn guttene på “vårt” lag og banen de spilte på var markert til amerikansk fotball.
Når vi så dro var det blitt biskje kaldt. Jeg hadde vondt i hodet og følte meg ikke helt på topp. Jeg fikk skyss hjem til meg selv. Tok meg en lur og så bar det rett i dusjen og i seng.
B