Leste en artikkel i går, i illustrert vitenskap.
*
Nå har det seg at man gjennom en blodprøve kan finne ut når man skal dø.
*
Jeg stilte meg selv et spørsmål, da jeg leste dette, som sikkert mange andre ville gjort.
*
Hadde jeg ønsket å vite når jeg skal dø?
*
Nei.
*
Hvorfor, vil noen sikkert spørre.
*
Fordi på samme måte som man ikke hviste når man ville komme til verden så vil jeg bevare akkurat den datoen skjult.
*
Noen ting er ment til ikke å være i vår bevissthet.
*
Det ville være som å gå rundt med en utgåelses dato.
For meg som er engstelig, så hadde det vært døden bare å vite det.
Jeg vil heller leve, også får det skjer når det skjer.
*
Det denne blodprøven også kan vise, er om du lider av noe sykdom, eller vil gjøre det.
Enkelte vil nok være for dette og mene at det kan være smart å vite.
Nemlig for kunne gjøre de tiltakene som enn kan og bør gjøre for å få det beste ut av livet.
*
Men jeg tenker at om man viste alt så vil det også skape mer problemer.
*
Det ville skape mye dårlig samvittighet, for at man ikke prioriterer riktig.
*
Det er med på å gjøre livet unormalt.
*
Når skal man egentlig sette strek over hva som er nødvendig for oss å vite?
Bare tenk hvor mye vi allerede vet.
*
Tidligere viste vi kun det som skjedde i vårt eget hode og det som skjedde rundt ens eget nabolag.
*
Nå vet man hva som foregår i livet til en person på andre siden av verden.
Trenger man det?
B
En blodprøve kan jo ikke si om du blir påkjørt i morgen?
Men man kan jo sikkert få et estimat ut fra helseopplysninger som ligger i en blodprøve, men hvem vil det?
Jeg vil gjerne leve som om det ikke er noen i morgen, men klarer det ikke.
Det er jo sant, blodprøven sier det som ligger i genene dine ikke om noen plutselig klikker vinkler og myrder deg på lyse dagen